« Tilbake (Artikler)

Selskapskapitalen - (Aksjeloven kapittel 3 og 8)

Det er et viktig kjennetegn ved et aksjeselskap at aksjeeierne har begrenset ansvar for selskapsgjelden. 
Ansvarsformen begrenser på denne måten kreditorenes dekningsmuligheter, og aksjeloven har derfor 
flere regler som har til formål å ivareta kreditorenes interesser i at selskapet har en viss selskapskapital 
som de kan søke dekning i.

Det som er av stor betydning her er det at aksjeloven begrenser aksjeeiernes adgang til å ta verdier ut av 
selskapet. Formålet med disse reglene er å hindre at selskapet i uforsvarlig grad blir tappet for kapital. 
Dessuten har aksjeloven regler som generelt knytter seg til selskapets egenkapitaldekning, og som 
pålegger en plikt til å iverksette tiltak dersom den økonomiske situasjonen i selskapet er så dårlig at 
videre drift kan gå ut over kreditorene.

Utbytte og annen utdeling av selskapets midler

De verdiene et selskap har, kan det ha blitt tilført i hovedsak på tre måter:

  • Ved innskudd fra 
aksjeeierne
  • Ved opptjening fra selskapets virksomhet
  • Ved kreditt eller opptak av lån.

Har 
selskapet verdier som overstiger gjelden, har selskapet det vi kaller egenkapital.

En del av egenkapitalen er såkalt bundet egenkapital. Det viktigste elementet i den bundne 
egenkapitalen er aksjekapitalen, men i regnskapet kan man også finne andre former for bundne fond: 
overkursfondet og fondet for vurderingsforskjeller. Aksjeloven har dessuten ratt en ny regel som sier 
at aksjeeierne ikke kan utdele verdier til seg selv som utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er 
mindre enn ti prosent av balansesummen. Også dette egenkapitalkravet defineres som bundet 
egenkapital.

Det er bare hvis selskapet etter det siste årsregnskapet har verdier som overstiger gjelden og den 
bundne egenkapitalen, at aksjeeierne kan beslutte å utdele verdier til seg selv. Verdier som overstiger gjelden og den bundne egenkapitalen kaller vi fri egenkapital.

Utdeling av selskapets midler skjer normalt etter reglene om utdeling av utbytte. Alternativene til dette 
er utdeling i forbindelse med en nedsettelse av aksjekapitalen eller tilbakebetaling i forbindelse med 
oppløsning av selskapet (eventuelt ved fusjon eller fisjon).

Utdeling av utbytte besluttes vanligvis på den ordinære generalforsamlingen i forbindelse med 
fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen, men kan også besluttes på senere ekstraordinære 
generalforsamlinger. Vurderingen av om selskapet har tilstrekkelig egenkapital til å dele ut utbytte 
foretas på grunnlag av postene i det årsregnskapet generalforsamlingen har fastsatt for forrige 
regnskapsår. Vær likevel oppmerksom på at man ved vurderingen av om selskapet har tilstrekkelig 
egenkapital til å utdele utbytte skal gjøre fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og 
netto utsatt skattefordel.

Merk også aksjelovens krav om at det bare kan utdeles utbytte dersom dette er forenlig med forsiktig 
og god forretningsskikk. Må man for eksempel regne med at selskapet snart vil lide et betydelig tap, 
kan man ikke utdele utbytte selv om selskapet etter regnskapet har tilstrekkelig egenkapital.

Aksjelovens regler om utbytte gjelder selv om man kaller utdelingen noe annet. Man kan dermed ikke 
omgå begrensningene ved å maskere overføringen av selskapets midler som noe annet enn utbytte. 
Begrensningene gjelder dermed ikke bare overføring av penger, men også andre typer eiendeler (for 
eksempel datautstyr), og også tjenester (for eksempel lån av bil). Selv om aksjeeieren betaler et 
vederlag for ytelsen, kan overføringen anses som utbytte dersom vederlaget ikke svarer til de verdier 
som selskapet overfører. Utbyttereglene gjelder likevel ikke for utbetalinger som en aksjeeier som 
arbeider i selskapet, mottar som lønn. Lønnsutbetalingen må likevel ligge innenfor det som må anses 
som et rimelig vederlag for det arbeidet aksjeeieren utfører.

Lån og sikkerhetsstilleise til fordel for en aksjeeier.

Det er også begrensninger i adgangen for selskapet til å gi lån eller kreditt til en aksjeeier. Selskapet 
kan bare gi lån eller kreditt til en aksjeeier dersom lånet eller kreditten ligger innenfor rammen av det 
selskapet kan utdele som utbytte (den frie egenkapitalen). Det er dessuten et vilkår for slike lån eller 
slik kreditt at aksjeeieren stiller betryggende sikkerhet for tilbakebetalingen.

De samme 
begrensningene gjelder hvis selskapet skal stille sikkerhet (for eksempel pant) for et lån som 
aksjeeieren tar opp hos andre. Dessuten gjelder begrensningene for lån, kreditt og sikkerhetsstilleIse til 
fordel for noen i aksjeeierens familie eller et annet selskap som aksjeeieren eller hans eller hennes 
familie har kontroll over.

Avtaler mellom selskapet og aksjeeierne

I utgangspunktet kan selskapet inngå avtaler med en aksjeeier på samme måte som det kan inngå 
avtale med alle andre. Går avtalen ut på at selskapet skal overta en eiendel, tjeneste eller annen ytelse 
fra aksjeeieren mot at selskapet betaler et vederlag som utgjør mer enn en tidel av aksjekapitalen, 
gjelder det imidlertid særlige regler. Avtalen må for det første godkjennes av generalforsamlingen, og 
styret skal utarbeide en egen redegjørelse om avtalen som skal bekreftes aven registrert eller 
statsautorisert revisor. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal 
meldes til Foretaksregisteret.

Selskapet kan likevel unnlate å følge disse reglene dersom det dreier seg om en forretningsavtale som 
ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet og som inneholder pris eller andre vilkår som er vanlige 
for slike avtaler. I selskaper som bare har en aksjeeier må man sørge for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren 
nedtegnes skriftlig. Dette gjelder uansett vederlagets størrelse.

Krav om forsvarlig egenkapital

Aksjeloven bestemmer at selskapet skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og 
omfanget av virksomheten i selskapet. Dette betyr at selskapets ledelse har en plikt til å foreta en 
fortløpende vurdering av selskapets økonomiske stilling. Sentralt i denne vurderingen vil være om 
egenkapitalen er så lav at en fortsettelse av virksomheten vil medføre en risiko for at kreditorene kan 
tape sine penger. Mener ledelsen at egenkapitalen er uforsvarlig lav, har den en plikt til å iverksette 
tiltak, jf neste avsnitt.

Handleplikt ved tap av egenkapitalen

Dersom styret mener at egenkapitalen er uforsvarlig lav, har styret en plikt til å foreta seg noe. En slik 
plikt har styret også dersom egenkapitalen er mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Loven krever at 
styret straks må behandle saken, og de skal innen rimelig tid innkalle til møte i generalforsamlingen.

Generalforsamlingen skal styret gi en redegjørelse for den økonomiske stillingen i selskapet, og styret 
skal foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Styret kan for eksempel foreslå at 
aksjeeierne skal innbetale mer kapital til selskapet, eller at man skal redusere eller legge om 
virksomheten. Er det ikke mulig å gjennomføre tiltak som fører til at egenkapitalen blir forsvarlig, skal 
styret foreslå at selskapet oppløses.

Generalforsamlingen står fritt når det gjelder hva den skal beslutte i en slik situasjon. 
Generalforsamlingen kan altså beslutte at selskapet skal fortsette virksomheten som før uten at det 
iverksettes ekstra tiltak. Men da må man være oppmerksom på at aksjeeierne kan bli holdt 
erstatningsansvarlige dersom det viser seg at denne beslutningen var uaktsom. Dette kan være aktuelt 
dersom aksjeeierne måtte forstå at en fortsettelse av virksomheten ville innebære en betydelig risiko 
for at kreditorene ville tape sine penger.

Velg produktet som passer deg best

Faktura Gratis 0,- pr. måned *
Kom raskt i gang med faktureringen i dag Opprett konto Les mer om Faktura Gratis
Faktura Pluss 49,- pr. måned
For deg som ønsker
ekstra funksjonalitet
Kjøp Les mer om Faktura Pluss
Regnskap 169,- pr. måned
Komplett regnskapssystem Prøv gratis! Les mer om Debet Regnskap

Filtrer:

  1. 10 smarte triks for fakturering
  2. 218 000 dårlige betalere i Norge
  3. 3 tips for enkelt regnskap
  4. Årsberetningen
  5. Årsoppgjør dokumentasjon
  6. Behandlingstid Brønnøysundregistrene
  7. Betalingsfrist på faktura
  8. Billigste regnskapsprogram
  9. Blank faktura
  10. Bloggere må ha fakturaprogram
  11. Bytte fakturaprogram
  12. Debet Faktura – hele Norges fakturaprogram
  13. Debet Faktura Pluss
  14. Debet Fakturasalg
  15. Debet Regnskap
  16. Debets innsamling barnehjem
  17. Egenansatt
  18. Egeninkasso
  19. Elektronisk faktura
  20. Én innlogging
  21. endre navn på aksjeselskap
  22. Enkelt fakturaprogram
  23. Enkelt regnskapsprogram
  24. Enkeltsaker inkasso
  25. Er du en god leder?
  26. Faktura fra privat til bedrift
  27. Faktura på nett
  28. faktura pdf gratis
  29. Fakturabehandling
  30. Fakturablankett
  31. Fakturagrunnlag
  32. Fakturakjøp
  33. Fakturakontroll
  34. Fakturamal
  35. Fakturanummer
  36. Fakturaoppsett
  37. Fakturaprogram
  38. Fakturaprogram best i test
  39. Fakturaprogram for barnehager
  40. Fakturaprogram for foreninger
  41. Fakturaprogram for grundere
  42. Fakturaprogram for håndverkere
  43. Fakturaprogram for idrettslag
  44. Fakturaprogram til Mac
  45. Fakturaregler for privatpersoner
  46. Fakturasalg
  47. Fakturasystem
  48. Fakturaunderlag
  49. Fakturering
  50. Fakturering og skatt for privatpersoner
  51. Faktureringsprogram
  52. Faktureringssystem
  53. Flere fakturaer på samme inkassosak
  54. Fordeler med gratis fakturaprogram
  55. Forliksklage
  56. Forsinkelsesrente
  57. Forskjellen mellom egeninkasso og et inkassobyrå
  58. Føre regnskap selv
  59. Frilanser
  60. Frister for næringsdrivende
  61. God inkassoskikk
  62. Gratis faktura mal
  63. Gratis fakturaprogram
  64. Gratis inkasso
  65. Gratis regnskapsprogram
  66. Gruppefaktura
  67. Husleie og kontingenter
  68. Hva er forliksrådet?
  69. Hvordan registrere betalingsanmerkning?
  70. Idrettslag og foreninger
  71. Inkasso forliksrådet
  72. Inkasso som inntektskilde
  73. Inkassobyrå
  74. Inkassobyråene kan ikke tvangsinndrive penger
  75. Inkassofirma
  76. Inkassogebyr
  77. Inkassoregistrering
  78. Inkassoregler
  79. Inkassosalær
  80. Inkassoselskap
  81. Inkassosystem regnskapsførere
  82. Inkassotjenester
  83. Innsigelse på krav, hva gjør jeg?
  84. Integrert fakturaprogram
  85. Jobb som frilanser
  86. Klage på faktura
  87. Krav om Foretaksregisteret på faktura
  88. Kredittinformasjon
  89. Kredittsjekk
  90. Kredittsjekk av bedrifter
  91. Kredittsjekk av privatpersoner
  92. lage faktura gratis
  93. Lage faktura i word
  94. Lage kvittering
  95. Lenker til informasjon om inkasso
  96. Lover som omhandler egeninkasso
  97. Lønnsprogram
  98. Masseutsendelse
  99. Namsfogden
  100. Næringsdrivende
  101. Nettbasert fakturaprogram
  102. Nettjeneste for egeninkasso
  103. Nettside
  104. Ny forsinkelsesrente
  105. Nye gebyrsatser 2011
  106. Nye gebyrsatser 2012
  107. Online faktura
  108. Online regnskapsprogram
  109. Oppgrader til egeninkasso
  110. Oppsummering av inkassoforskriften
  111. Organisasjonsnummer for å fakturere?
  112. Oversikt og rapporter
  113. Økonomitips til frilansere
  114. Postlegging
  115. Pressemelding: Vekst i inkassosaker
  116. Privatinkasso
  117. Rabatt inkasso
  118. Regnskapsfører
  119. Regnskapsprogram
  120. Regnskapsprogram for foreninger
  121. Regnskapsprogram for håndverkere
  122. Regnskapsprogram for små bedrifter
  123. Regnskapsprogram med fastpris
  124. Regnskapsprogram til holdingselskap
  125. revisjonsplikt for aksjeselskaper
  126. Saksgang mot bedrifter
  127. Saksgang mot privatpersoner
  128. Samordnet registermelding
  129. Selge faktura
  130. Selskapets 
lovpålagte 
protokoller
  131. Selskapets ledelse
  132. Selskapskapitalen Aksjeloven
  133. Send EHF-Faktura med Debet Faktura
  134. Send regning med Debet Faktura
  135. Sende faktura årskontigent
  136. Sende faktura som frilanser
  137. Sende faktura som privatperson
  138. Sende inkasso som privatpersion
  139. Sjekkliste styrets organisering
  140. Skatt som frilanser
  141. Starte egen bedrift
  142. Stiftelsesdokumenter for AS
  143. Svindlet på Finn.no
  144. Tingsinnskudd
  145. Tips for fakturaprogram
  146. Total
  147. Trenger du hjelp eller bistand til inkassoprosessen?
  148. Unngå feil på faktura
  149. Utestående faktura
  150. Utestående husleie
  151. Utleggsforretning
  152. Vedtekter
  153. Webfaktura