Selskapskapitalen i aksjeloven
Selskapskapitalen er et sentralt tema i aksjeselskaper. Aksjeeierne har som hovedregel begrenset ansvar, og derfor stiller aksjeloven krav til kapital, egenkapital, likviditet og hvordan verdier kan tas ut av selskapet. Reglene skal beskytte både selskapet, aksjonærene og kreditorene.
For små aksjeselskaper handler dette i praksis om å forstå forskjellen mellom aksjekapital, fri egenkapital, forsvarlig drift og utdelinger som utbytte eller konsernbidrag.
Aksjekapital er startkapitalen i selskapet
Et aksjeselskap må ha aksjekapital på minst 30 000 kroner. Dette dokumenteres når selskapet stiftes, blant annet i stiftelsesdokumentet og vedtektene. Aksjekapitalen kan bestå av penger eller eiendeler som kan verdsettes, såkalt tingsinnskudd.
Aksjekapitalen er ikke en låst bankkonto
Mange tror aksjekapitalen alltid må stå urørt på konto. Slik er det ikke. Kapitalen kan brukes i virksomheten, men selskapet må til enhver tid ha forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risikoen og omfanget av driften. Det betyr at styret må vurdere selskapets økonomi løpende.
Forsvarlig egenkapital og likviditet
Hvis selskapet får dårlig økonomi, holder det ikke å peke på at aksjekapitalen en gang ble innbetalt. Styret må vurdere om egenkapitalen og likviditeten fortsatt er forsvarlig. Ved alvorlige tap kan styret få plikt til å handle, vurdere tiltak og eventuelt informere aksjeeierne.
Utdeling fra selskapet
Utbytte og andre utdelinger kan bare gjøres innenfor lovens rammer. Selskapet må ha grunnlag for utdelingen, og styret må vurdere om selskapet fortsatt har forsvarlig egenkapital og likviditet etter at pengene tas ut. Derfor bør utdeling alltid sees sammen med regnskap, skatt og fremtidige forpliktelser.
Selskapskapital og selskapsstyring
Kapitalreglene henger tett sammen med selskapets ledelse. Styret har ansvar for å følge med på økonomien, mens generalforsamlingen tar beslutninger i saker som vedtekter, kapitalendringer og utbytte. Les også om aksjeselskap som selskapsform.
Praktisk råd
Ha oppdatert regnskap, dokumenter viktige vurderinger og bruk fagperson ved kapitalendringer, tingsinnskudd eller større utdelinger. Da reduserer du risikoen for feil og får bedre beslutningsgrunnlag.