« Tilbake (Artikler)

Regnskapslovens krav til innhold i årsberetningen

Regnskapsloven stiller spesifiserte krav til årsberetningen. Årsberetningen utgjør sammen med årsregnskapet en viktig del av foretakets informasjon til investorer og andre interessegrupper. Årsberetningen skal gjennom tilleggsopplysninger og forklaringer supplere årsregnskapet som et utgangspunkt for å vurdere foretakets økonomiske verdi, stilling, resultat og risiko. I tillegg vil årsberetningen eksempelvis inneholde opplysninger om konkurranseessige forhold, markedsposisjon, miljøforhold, rammebetingelser og fremtidsutsikter.

Krav til innhold i årsberetningen

Årsberetningens innhold

Årsberetningens innhold kan deles opp i syv elementer som beskrevet nedenfor:

  • Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives
  • Bekreftelse eller redegjørelse for fortsatt drift forutsetningene
  • Opplysninger om arbeidsmiljø
  • Opplysninger om forholdet til det ytre miljø
  • Redegjørelse for årsregnskapet
  • Redegjørelse for foretakets utsikter
  • Resultatdisponering

De tre nederste punktene gjelder ikke for små foretak. Med små foretak menes bedrifter som over siste toårsperiode ikke overstiger følgende kriterier:

  • Årlig omsetning mindre enn 40 millioner kroner
  • Sum eiendeler ikke overstigende 20 millioner kroner
  • Antall ansatte mindre enn 50 personer

Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives

Det skal gis opplysninger om virksomhetens art, og hvor den drives. Foretak eller konse som driver flere typer virksomhet på forskjellige steder må gi relevante opplysninger om hver virksomhet. Det oppfordres også til å redegjøre for strategi og forretningside sli at virksomhetens art og lokalisering lettere forklares.

Redegjørelse for fortsatt drift

Det er et grunnleggende prinsipp at årsregnskapet skal utarbeides under forutsetningen om fortsatt drift, så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Når forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn, må det likevel opplyses om dette. Hvis det derimot er tvil om foretaket kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten. Det er ikke nærmere definert hva som ligger i begrepet "tvil", men det må være en mer konkret vurdering enn løse antakelser eller generell skepsis til fremtidsutsiktene. Omfanget av redegjørelsen bør avspeile rådende usikkerhet.

For aksjeselskap og allmennaksjeselskap har styret og daglig leder opplysningsplikt i årsberetningen dersom halvparten av aksjekapitalen er tapt. Det skal i den forbindelse opplyses om hvorvidt det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. Opplysningsplikt i årsberetningen inntrer når selskapets balanseførte egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Her er det viktig å understreke at handleplikten inntrer når den balanseførte egenkapitalen er mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Handleplikten kan ikke lenger baseres på vurderinger av selskapets virkelige egenkapital hvor det korrigeres for eventuelle merverdier.

Redegjørelse om arbeidsmiljøet

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet, og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

Opplysninger om forhold som kan påvirke det ytre miljøet

Det skal redegjøres for forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljøet. Det skal opplyses om hvilke miljøvirkninger de enkelte forholdene ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

Redegjørelse for årsregnskapet

I årsberetningen skal det gis en redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme stilling og resultat. Redegjørelsen skal være utfyllende, og innholdet skal være følgende:

  • Opplysninger som er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultater av virksomheten
  • Redegjørelse om eventuell vesentlig usikkerhet som knytter seg til årsregnskapet
  • Redegjørelse om eventuelle ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet

Betydninger for å bedømme stilling og resultat

Opplysninger som er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultat knytter seg primært til informasjon som skal forklare hva som har skjedd snarere enn å gi uttrykk for en fremtidig utvikling. Denne informasjonen bør inneholde en vurdering av foretakets resultatutvikling og finansielle stilling med referanse til det avlagte resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling. Videre bør det vektlegges å redegjøre for betydelige endringer i tallstørrelser sammenliknet med tidligere år, og eventuelt også i forhold til prognoser og budsjetter som foretaket direkte eller indirekte har offentliggjort.

Vesentlig usikkerhet

Når det skal redegjøres for vesentlig usikkerhet i årsberetningen, vil dette i utgangspunktet være en overordnet vurdering av den totale usikkerheten om foretakets resultat og finansielle stilling. Vesentlig usikkerhet knyttet til de enkelte regnskapsstørrelsene skal det opplyses om i noter.

Ekstraordinære forhold

Det skal i årsberetningen redegjøres for ekstraordinære forhold. Begrunnelsen for dette opplysningskravet er at slike hendelser vil svekke årsregnskapets funksjon som utgangspunkt for å forutsi den fremtidige utviklingen. Slike hendelser kan være større engangsinntekter eller engangskostnader, bortfall av tidligere inntektsstrømmer eller kjøp eller salg av virksomhetsområder.

Vesentlige hendelser etter regnskapsårets avslutning

Vesentlige hendelser etter regnskapsårets avslutning omfatter både hendelser som gir ny informasjon om forhold som var inntruffet på balansedagen, og nye forhold som har inntruffet etter balansedagen, men før årsregnskapet avlegges. Ny informasjon om forhold som inntraff på balansedagen eller tidligere vedrører regnskapsperioden, og skal innarbeides i resultatregnskap og balanse etter vanlige vurderingsprinsipper. Hendelser som har sammenheng med forhold oppstått etter balansedagen, vedrører imidlertid en senere regnskapsperiode, og skal periodiseres i fremtidige regnskap. I den grad slike hendelser er av vesentlig betydning skal de likevel omtales i årsberetningen.

Redegjørelse for den regnskapspliktiges fremtidige utvikling

En vurdering av foretakets fremtidige utvikling er vesentlig for en rekke beslutninger som skal tas i og rundt virksomheten. I årsberetningen skal det derfor gis en redegjørelse som gir grunnlag for en slik vurdering. Det forventes at det gis en kvalitativ vurdering av foretakets inntjening, finansielle stilling og antatte fremtidig utvikling.

Omfanget av redegjørelsen vil avhenge av virksomhetens størrelse, kompleksitet og eierforhold. Som et minimum bør styret gi uttrykk for hvordan det vurderer foretakets inntjening, den finansielle stillingen og forventningene til dette etterfølgende årets resultatutvikling.

Virksomheten bør beskrives slik at interessegruppene kan få en bedre forståelse av virksomheten og aktivitetene, organisatoriske forhold og eierforhold med spesiell vekt på forhold som har endret seg. Videre bør redegjørelsen inneholde en kvalitativ drøftelse av inntjening og den finansielle stillingen, spesielt med hensyn til sammenlikning med tidligere perioder, måltall, urealiserte verdiendringer, ekstraordinære forhold og eventuelle endringer i ikke-balanseførte immateriell e verdier.

Foretatte investeringer og antatte, fremtidige investeringsbehov bør redegjøres for. Videre vil normalt en vurdering av foretakets finansielle ressurser og eventuelle behov for fremtidige kapitalførsel måtte omtales.

Årsberetningen bør gi en beskrivelse av vesentlige hendelser som har påvirket driften i regnskapsåret, slik at disse kan tas hensyn til når regnskapet benyttes som grunnlag for estimering av fremtidig inntjening. Utviklingen i foretakets rammebetingelser bør også drøftes, spesielt med vekt på de forholdene som i vesentlig grad har påvirket, eller forventes å påvirke, foretakets inntj eningsevne. Dersom det foreligger usikkerhet knyttet til foretakets innsats faktorer, markedsforhold og makroøkonomiske forutsetninger, bør det foretas analyser av mulige utfall for å konkretisere konsekvensene av usikkerhetene.

Resultatdisponering

Årsberetningen skal inneholde fullstendig informasjon om styrets forslag til disponering av resultatet eller inndekning av eventuelt underskudd. Styret bør begrunne forslaget i forhold til eventuelle inntjeningsmål, utbyttepolitikk og mål for kapitalstruktur. Det skal opplyses om foretakets frie egenkapital, det vil si den del av egenkapitalen som lovlig kan deles ut som utbytte.

Konseforhold

Det er ingen direkte krav om å avgi årsberetning for konse. Morselskapet i konseforhold skal imidlertid i sin årsberetning redegjøre for konseregnskapet når dette er av betydning for å bedømme konseets stilling og resultat.

Velg produktet som passer deg best

Faktura Gratis 0,- pr. måned *
Kom raskt i gang med faktureringen i dag Opprett konto Les mer om Faktura Gratis
Faktura Pluss 69,- pr. måned
For deg som ønsker
ekstra funksjonalitet
Kjøp Les mer om Faktura Pluss
Regnskap 69,- pr. måned
Komplett regnskapssystem Prøv gratis! Les mer om Debet Regnskap

Filtrer:

  1. 10 smarte triks for fakturering
  2. 218 000 dårlige betalere i Norge
  3. 3 tips for enkelt regnskap
  4. Årsavslutning og forberedelse til årsregnskapet
  5. Årsberetningen
  6. Årsoppgjør
  7. Årsoppgjør – hva innebærer det?
  8. Årsoppgjør AS
  9. Årsoppgjør dokumentasjon
  10. Årsoppgjør ENK
  11. Behandlingstid Brønnøysundregistrene
  12. Beregning og rapportering av merverdiavgift
  13. Betalingsfrist på faktura
  14. Billigste regnskapsprogram
  15. Blank faktura
  16. Bloggere må ha fakturaprogram
  17. Bokettersyn – hva er det og hvordan forberede seg?
  18. Bytte fakturaprogram
  19. Bytte regnskapsfører
  20. Debet Faktura – hele Norges fakturaprogram
  21. Debet Faktura Pluss
  22. Debet Regnskap
  23. Debet Regnskap webinar
  24. Debets innsamling baehjem
  25. Derfor velger stadig flere fastpris regnskapsfører
  26. Egeninkasso
  27. Elektronisk faktura
  28. Én innlogging
  29. Endre navn på aksjeselskap
  30. Enkelt fakturaprogram
  31. Enkelt regnskapsprogram
  32. Enkeltsaker inkasso
  33. Er du en god leder?
  34. Faktura fra privat til bedrift
  35. Faktura på nett
  36. Faktura pdf gratis
  37. Fakturabehandling
  38. Fakturablankett
  39. Fakturagrunnlag
  40. Fakturakontroll
  41. Fakturamal
  42. Fakturanummer
  43. Fakturaoppsett
  44. Fakturaprogram
  45. Fakturaprogram best i test
  46. Fakturaprogram for baehager
  47. Fakturaprogram for foreninger
  48. Fakturaprogram for grundere
  49. Fakturaprogram for håndverkere
  50. Fakturaprogram for idrettslag
  51. Fakturaprogram til Mac
  52. Fakturaregler for privatpersoner
  53. Fakturasystem
  54. Fakturaunderlag
  55. Fakturering
  56. Fakturering og skatt for privatpersoner
  57. Faktureringsprogram
  58. Faktureringssystem
  59. Fast regnskapsfører inkludert
  60. Fastpris regnskapsfører – hva er inkludert?
  61. Fastpris regnskapsfører for AS
  62. Fastpris regnskapsfører for ENK
  63. Fastpris regnskapsfører med årsoppgjør inkludert
  64. Fastpris regnskapsfører vs timepris – hva lønner seg?
  65. Flere fakturaer på samme inkassosak
  66. Fordeler med gratis fakturaprogram
  67. Forliksklage
  68. Forsinkelsesrente
  69. Forskjellen mellom egeninkasso og et inkassobyrå
  70. Forståelse av aktiva, passiva og egenkapital
  71. Forståelse av debet og kredit
  72. Føre regnskap selv
  73. Fører du regnskapet riktig?
  74. Føring av bilag for kjøp, salg, kvitteringer og banktransaksjoner
  75. Frilanser
  76. Frister for næringsdrivende
  77. God inkassoskikk
  78. Gratis fakturamal
  79. Gratis fakturaprogram
  80. Gratis regnskapsprogram
  81. Grunnleggende om inngående balanse
  82. Grunnleggende om lønnskjøring
  83. Gruppefaktura
  84. Guide til bruk av Debet Regnskap
  85. Håndtering av kontanttransaksjoner og bankutskrifter
  86. Holdingselskap og driftsselskap
  87. Husleie og kontingenter
  88. Hva bør en regnskapsfører koste
  89. Hva er forliksrådet?
  90. Hva er forskjellen på bokføring og regnskap
  91. Hva er inkludert i en regnskapsfører til fastpris?
  92. Hva er regnskap og hvorfor er det viktig?
  93. Hva gjør du hvis Skatteetaten tar kontakt?
  94. Hva koster en regnskapsfører?
  95. Hva koster et årsregnskap?
  96. Hva koster regnskapsfører for bedrifter med ansatte?
  97. Hva koster regnskapsfører til fastpris for et lite AS?
  98. Hva skjer hvis regnskapet er feil?
  99. Hvordan registrere betalingsanmerkning?
  100. Hvordan velge riktig regnskapsfører?
  101. Idrettslag og foreninger
  102. Inkasso forliksrådet
  103. Inkassobyrå
  104. Inkassobyråene kan ikke tvangsinndrive penger
  105. Inkassofirma
  106. Inkassogebyr
  107. Inkassoregistrering
  108. Inkassoregler
  109. Inkassosalær
  110. Inkassoselskap
  111. Inkassosystem regnskapsførere
  112. Inkassotjenester
  113. Innsending av årsregnskap og skattemelding
  114. Innsigelse på krav, hva gjør jeg?
  115. Integrert fakturaprogram
  116. Introduksjon Debet Regnskap
  117. Jobb som frilanser
  118. Kan man føre regnskap selv?
  119. Klage på faktura
  120. Kontant- og periodiseringsprinsippet
  121. Krav om Foretaksregisteret på faktura
  122. Kredittinformasjon
  123. Lage faktura gratis
  124. Lage faktura i word
  125. Lage kvittering
  126. Lenker til informasjon om inkasso
  127. Lover som omhandler egeninkasso
  128. Lønnsprogram
  129. Løpende AS micro
  130. Løpende AS Micro med lønn
  131. Løpende ENK Micro
  132. Må holdingselskap levere regnskap
  133. Masseutsendelse
  134. Merverdiavgift (MVA) og Skatteregler: Registrering for MVA
  135. Namsfogden
  136. Når lønner fastpris seg bedre enn timepris på regnskap?
  137. Næringsdrivende
  138. Nettbasert fakturaprogram
  139. Nettjeneste for egeninkasso
  140. Ny forsinkelsesrente
  141. Ny skattemelding 2023
  142. Nye gebyrsatser 2011
  143. Nye gebyrsatser 2023
  144. Online faktura
  145. Online regnskapsprogram
  146. Oppgrader til egeninkasso
  147. Oppsett av regnskapskategorier og kontoplan
  148. Oppsummering av inkassoforskriften
  149. Organisasjonsnummer for å fakturere?
  150. Organisering av finansielle dokumenter
  151. Oversikt og rapporter
  152. Oversikt over regnskapsprosessen
  153. Økonomitips til frilansere
  154. Postlegging
  155. Pressemelding: Vekst i inkassosaker
  156. Privatinkasso
  157. Rabatt inkasso
  158. Rapportering og innsending av A-melding
  159. Registrering av inngående balanse
  160. Regnskap for holdingselskap
  161. Regnskap for små bedrifter
  162. Regnskap i AS
  163. Regnskap i ENK – dette må du ha kontroll på
  164. Regnskapsfører
  165. Regnskapsfører for AS
  166. Regnskapsfører for butikk og detaljhandel
  167. Regnskapsfører for eiendomsselskap og utleievirksomhet
  168. Regnskapsfører for elektriker
  169. Regnskapsfører for ENK
  170. Regnskapsfører for frisør
  171. Regnskapsfører for gründere - mindre tid på regnskap
  172. Regnskapsfører for holdingselskap
  173. Regnskapsfører for holdingselskap og driftsselskap
  174. Regnskapsfører for konsulenter og rådgivere til fastpris
  175. Regnskapsfører for markedsføringsbyrå og kreative byråer
  176. Regnskapsfører for restaurant og kafé til fastpris
  177. Regnskapsfører for rørlegger
  178. Regnskapsfører for små bedrifter som vil ha full kontroll
  179. Regnskapsfører for tømrer
  180. Regnskapsfører i Bergen
  181. Regnskapsfører i Drammen
  182. Regnskapsfører i Kristiansand
  183. Regnskapsfører i Oslo
  184. Regnskapsfører i Stavanger
  185. Regnskapsfører i Tromsø
  186. Regnskapsfører i Trondheim
  187. Regnskapsfører pakker
  188. Regnskapsfører pris per bilag
  189. Regnskapsfører til fast pris
  190. Regnskapsfører til fast pris for små bedrifter
  191. Regnskapsfører til fastpris for AS med én ansatt
  192. Regnskapsfører til fastpris for bedrifter med 50–150 bilag i måneden
  193. Regnskapsfører til fastpris for enkeltpersonforetak med MVA
  194. Regnskapsfører til fastpris for nystartet bedrift
  195. Regnskapsguide for håndverker
  196. Regnskapsprogram
  197. Regnskapsprogram aksjeselskap
  198. Regnskapsprogram for foreninger
  199. Regnskapsprogram for håndverkere
  200. Regnskapsprogram for små bedrifter
  201. Regnskapsprogram med fastpris
  202. Regnskapsprogram med regnskapsfører
  203. Regnskapsprogram til holdingselskap
  204. revisjonsplikt for aksjeselskaper
  205. Saksgang mot bedrifter
  206. Saksgang mot privatpersoner
  207. Samordnet registermelding
  208. Selskapets lovpålagte protokoller
  209. Selskapets ledelse
  210. Selskapskapitalen Aksjeloven
  211. Send EHF-Faktura med Debet Faktura
  212. Send regning med Debet Faktura
  213. Sende faktura årskontigent
  214. Sende faktura som frilanser
  215. Sende faktura som privatperson
  216. Sende inkasso som privatpersion
  217. Sjekkliste styrets organisering
  218. Skatt som frilanser
  219. Skatteregler
  220. Skybasert regnskapsprogram
  221. Starte egen bedrift
  222. Steg-for-Steg guide inngående balanse
  223. Stiftelsesdokumenter for AS
  224. Styrets ansvar for regnskap i AS
  225. Svindlet på Finn.no
  226. Tingsinnskudd
  227. Tips for fakturaprogram
  228. Total
  229. Trenger du hjelp eller bistand til inkassoprosessen?
  230. Unngå feil på faktura
  231. Utarbeiding av resultatregnskap og balanse
  232. Utbytte fra holdingselskap
  233. Utestående faktura
  234. Utestående husleie
  235. Utleggsforretning
  236. Vanlige regnskapsfeil i AS
  237. Vanlige regnskapsfeil i ENK
  238. Vanlige regnskapsfeil små bedrifter
  239. Vedtekter
  240. Velge riktig regnskapssystem
  241. Webfaktura