« Tilbake (Artikler)

Regnskapslovens krav til innhold i årsberetningen

Regnskapsloven stiller spesifiserte krav til årsberetningen. Årsberetningen utgjør sammen med årsregnskapet en viktig del av foretakets informasjon til 
investorer og andre interessegrupper. Årsberetningen skal gjennom tilleggsopplysninger og 
forklaringer supplere årsregnskapet som et utgangspunkt for å vurdere foretakets økonomiske 
verdi, stilling, resultat og risiko. I tillegg vil årsberetningen eksempelvis inneholde opplysninger om konkurransernessige forhold, markedsposisjon, miljøforhold, rammebetingelser og 
fremtidsutsikter.

Krav til innhold i årsberetningen

Årsberetningens innhold

Årsberetningens innhold kan deles opp i syv elementer som beskrevet nedenfor:

  • Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives
  • Bekreftelse eller redegjørelse for fortsatt drift forutsetningene
  • Opplysninger om arbeidsmiljø
  • Opplysninger om forholdet til det ytre miljø
  • Redegjørelse for årsregnskapet
  • Redegjørelse for foretakets utsikter
  • Resultatdisponering

De tre nederste punktene gjelder ikke for små foretak. Med små foretak menes bedrifter som over siste toårsperiode ikke overstiger følgende kriterier:

  • Årlig omsetning mindre enn 40 millioner kroner
  • Sum eiendeler ikke overstigende 20 millioner kroner
  • Antall ansatte mindre enn 50 personer

Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives

Det skal gis opplysninger om virksomhetens art, og hvor den drives. Foretak eller konsern som 
driver flere typer virksomhet på forskjellige steder må gi relevante opplysninger om hver 
virksomhet. Det oppfordres også til å redegjøre for strategi og forretningside sli at virksomhetens art og 
lokalisering lettere forklares.

Redegjørelse for fortsatt drift

Det er et grunnleggende prinsipp at årsregnskapet skal utarbeides under forutsetningen om fortsatt 
drift, så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Når forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn, må det likevel opplyses om dette. Hvis det 
derimot er tvil om foretaket kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten. Det 
er ikke nærmere definert hva som ligger i begrepet "tvil", men det må være en mer konkret 
vurdering enn løse antakelser eller generell skepsis til fremtidsutsiktene. Omfanget av redegjørelsen bør avspeile rådende usikkerhet.

For aksjeselskap og allmennaksjeselskap har styret og daglig leder opplysningsplikt i 
årsberetningen dersom halvparten av aksjekapitalen er tapt. Det skal i den forbindelse opplyses om 
hvorvidt det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. 
Opplysningsplikt i årsberetningen inntrer når selskapets balanseførte egenkapital er mindre enn 
halvparten av aksjekapitalen. Her er det viktig å understreke at handleplikten inntrer når den balanseførte egenkapitalen er 
mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Handleplikten kan ikke lenger baseres på vurderinger av 
selskapets virkelige egenkapital hvor det korrigeres for eventuelle merverdier.

Redegjørelse om arbeidsmiljøet

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet, og en oversikt over iverksatte tiltak som har 
betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

Opplysninger om forhold som kan påvirke det ytre miljøet

Det skal redegjøres for forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, 
som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljøet. Det skal opplyses om hvilke 
miljøvirkninger de enkelte forholdene ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er 
iverksatt eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

Redegjørelse for årsregnskapet

I årsberetningen skal det gis en redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av 
betydning for å bedømme stilling og resultat. Redegjørelsen skal være utfyllende, og innholdet 
skal være følgende:

  • Opplysninger som er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultater av virksomheten
  • Redegjørelse om eventuell vesentlig usikkerhet som knytter seg til årsregnskapet
  • Redegjørelse om eventuelle ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet

Betydninger for å bedømme stilling og resultat

Opplysninger som er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultat knytter seg 
primært til informasjon som skal forklare hva som har skjedd snarere enn å gi uttrykk for en 
fremtidig utvikling. Denne informasjonen bør inneholde en vurdering av foretakets 
resultatutvikling og finansielle stilling med referanse til det avlagte resultatregnskap, balanse og 
kontantstrømoppstilling. Videre bør det vektlegges å redegjøre for betydelige endringer i 
tallstørrelser sammenliknet med tidligere år, og eventuelt også i forhold til prognoser og budsjetter 
som foretaket direkte eller indirekte har offentliggjort.

Vesentlig usikkerhet

Når det skal redegjøres for vesentlig usikkerhet i årsberetningen, vil dette i utgangspunktet være 
en overordnet vurdering av den totale usikkerheten om foretakets resultat og finansielle stilling. 
Vesentlig usikkerhet knyttet til de enkelte regnskapsstørrelsene skal det opplyses om i noter.

Ekstraordinære forhold

Det skal i årsberetningen redegjøres for ekstraordinære forhold. Begrunnelsen for dette 
opplysningskravet er at slike hendelser vil svekke årsregnskapets funksjon som utgangspunkt for å 
forutsi den fremtidige utviklingen. Slike hendelser kan være større engangsinntekter eller 
engangskostnader, bortfall av tidligere inntektsstrømmer eller kjøp eller salg av 
virksomhetsområder.

Vesentlige hendelser etter regnskapsårets avslutning

Vesentlige hendelser etter regnskapsårets avslutning omfatter både hendelser som gir ny 
informasjon om forhold som var inntruffet på balansedagen, og nye forhold som har inntruffet 
etter balansedagen, men før årsregnskapet avlegges. Ny informasjon om forhold som inntraff på 
balansedagen eller tidligere vedrører regnskapsperioden, og skal innarbeides i resultatregnskap og 
balanse etter vanlige vurderingsprinsipper. Hendelser som har sammenheng med forhold oppstått etter balansedagen, vedrører imidlertid en 
senere regnskapsperiode, og skal periodiseres i fremtidige regnskap. I den grad slike hendelser er 
av vesentlig betydning skal de likevel omtales i årsberetningen.

Redegjørelse for den regnskapspliktiges fremtidige utvikling

En vurdering av foretakets fremtidige utvikling er vesentlig for en rekke beslutninger som skal tas 
i og rundt virksomheten. I årsberetningen skal det derfor gis en redegjørelse som gir grunnlag for 
en slik vurdering. Det forventes at det gis en kvalitativ vurdering av foretakets inntjening, 
finansielle stilling og antatte fremtidig utvikling.

Omfanget av redegjørelsen vil avhenge av virksomhetens størrelse, kompleksitet og eierforhold. 
Som et minimum bør styret gi uttrykk for hvordan det vurderer foretakets inntjening, den 
finansielle stillingen og forventningene til dette etterfølgende årets resultatutvikling.

Virksomheten bør beskrives slik at interessegruppene kan få en bedre forståelse av virksomheten 
og aktivitetene, organisatoriske forhold og eierforhold med spesiell vekt på forhold som har endret 
seg. Videre bør redegjørelsen inneholde en kvalitativ drøftelse av inntjening og den finansielle 
stillingen, spesielt med hensyn til sammenlikning med tidligere perioder, måltall, urealiserte 
verdiendringer, ekstraordinære forhold og eventuelle endringer i ikke-balanseførte immateriell e 
verdier.

Foretatte investeringer og antatte, fremtidige investeringsbehov bør redegjøres for. Videre vil 
normalt en vurdering av foretakets finansielle ressurser og eventuelle behov for fremtidige 
kapitalførsel måtte omtales.

Årsberetningen bør gi en beskrivelse av vesentlige hendelser som har påvirket driften i 
regnskapsåret, slik at disse kan tas hensyn til når regnskapet benyttes som grunnlag for estimering 
av fremtidig inntjening. Utviklingen i foretakets rammebetingelser bør også drøftes, spesielt med 
vekt på de forholdene som i vesentlig grad har påvirket, eller forventes å påvirke, foretakets 
inntj eningsevne. Dersom det foreligger usikkerhet knyttet til foretakets innsats faktorer, markedsforhold og 
makroøkonomiske forutsetninger, bør det foretas analyser av mulige utfall for å konkretisere 
konsekvensene av usikkerhetene.

Resultatdisponering

Årsberetningen skal inneholde fullstendig informasjon om styrets forslag til disponering av 
resultatet eller inndekning av eventuelt underskudd. Styret bør begrunne forslaget i forhold til 
eventuelle inntjeningsmål, utbyttepolitikk og mål for kapitalstruktur. Det skal opplyses om 
foretakets frie egenkapital, det vil si den del av egenkapitalen som lovlig kan deles ut som utbytte.

Konsernforhold

Det er ingen direkte krav om å avgi årsberetning for konsern. Morselskapet i konsernforhold skal 
imidlertid i sin årsberetning redegjøre for konsernregnskapet når dette er av betydning for å 
bedømme konsernets stilling og resultat.

Velg produktet som passer deg best

Faktura Gratis 0,- pr. måned *
Kom raskt i gang med faktureringen i dag Opprett konto Les mer om Faktura Gratis
Faktura Pluss 69,- pr. måned
For deg som ønsker
ekstra funksjonalitet
Kjøp Les mer om Faktura Pluss
Regnskap 69,- pr. måned
Komplett regnskapssystem Prøv gratis! Les mer om Debet Regnskap

Filtrer:

  1. 10 smarte triks for fakturering
  2. 218 000 dårlige betalere i Norge
  3. 3 tips for enkelt regnskap
  4. Årsavslutning og forberedelse til årsregnskapet
  5. Årsberetningen
  6. Årsoppgjør
  7. Årsoppgjør AS
  8. Årsoppgjør dokumentasjon
  9. Årsoppgjør ENK
  10. Behandlingstid Brønnøysundregistrene
  11. Beregning og rapportering av merverdiavgift
  12. Betalingsfrist på faktura
  13. Billigste regnskapsprogram
  14. Blank faktura
  15. Bloggere må ha fakturaprogram
  16. Bokettersyn – hva er det og hvordan forberede seg?
  17. Bytte fakturaprogram
  18. Debet Faktura – hele Norges fakturaprogram
  19. Debet Faktura Pluss
  20. Debet Regnskap
  21. Debet Regnskap webinar
  22. Debets innsamling barnehjem
  23. Derfor velger stadig flere fastpris regnskapsfører
  24. Egeninkasso
  25. Elektronisk faktura
  26. Én innlogging
  27. Endre navn på aksjeselskap
  28. Enkelt fakturaprogram
  29. Enkelt regnskapsprogram
  30. Enkeltsaker inkasso
  31. Er du en god leder?
  32. Faktura fra privat til bedrift
  33. Faktura på nett
  34. Faktura pdf gratis
  35. Fakturabehandling
  36. Fakturablankett
  37. Fakturagrunnlag
  38. Fakturakontroll
  39. Fakturamal
  40. Fakturanummer
  41. Fakturaoppsett
  42. Fakturaprogram
  43. Fakturaprogram best i test
  44. Fakturaprogram for barnehager
  45. Fakturaprogram for foreninger
  46. Fakturaprogram for grundere
  47. Fakturaprogram for håndverkere
  48. Fakturaprogram for idrettslag
  49. Fakturaprogram til Mac
  50. Fakturaregler for privatpersoner
  51. Fakturasystem
  52. Fakturaunderlag
  53. Fakturering
  54. Fakturering og skatt for privatpersoner
  55. Faktureringsprogram
  56. Faktureringssystem
  57. Fast regnskapsfører inkludert
  58. Fastpris regnskapsfører – hva er inkludert?
  59. Fastpris regnskapsfører for AS
  60. Fastpris regnskapsfører for ENK
  61. Fastpris regnskapsfører vs timepris – hva lønner seg?
  62. Flere fakturaer på samme inkassosak
  63. Fordeler med gratis fakturaprogram
  64. Forliksklage
  65. Forsinkelsesrente
  66. Forskjellen mellom egeninkasso og et inkassobyrå
  67. Forståelse av aktiva, passiva og egenkapital
  68. Forståelse av debet og kredit
  69. Føre regnskap selv
  70. Fører du regnskapet riktig?
  71. Føring av bilag for kjøp, salg, kvitteringer og banktransaksjoner
  72. Frilanser
  73. Frister for næringsdrivende
  74. God inkassoskikk
  75. Gratis fakturamal
  76. Gratis fakturaprogram
  77. Gratis regnskapsprogram
  78. Grunnleggende om inngående balanse
  79. Grunnleggende om lønnskjøring
  80. Gruppefaktura
  81. Guide til bruk av Debet Regnskap
  82. Håndtering av kontanttransaksjoner og bankutskrifter
  83. Holdingselskap og driftsselskap
  84. Husleie og kontingenter
  85. Hva er forliksrådet?
  86. Hva er regnskap og hvorfor er det viktig?
  87. Hva gjør du hvis Skatteetaten tar kontakt?
  88. Hva koster en regnskapsfører?
  89. Hva skjer hvis regnskapet er feil?
  90. Hvordan registrere betalingsanmerkning?
  91. Idrettslag og foreninger
  92. Inkasso forliksrådet
  93. Inkassobyrå
  94. Inkassobyråene kan ikke tvangsinndrive penger
  95. Inkassofirma
  96. Inkassogebyr
  97. Inkassoregistrering
  98. Inkassoregler
  99. Inkassosalær
  100. Inkassoselskap
  101. Inkassosystem regnskapsførere
  102. Inkassotjenester
  103. Innsending av årsregnskap og skattemelding
  104. Innsigelse på krav, hva gjør jeg?
  105. Integrert fakturaprogram
  106. Introduksjon Debet Regnskap
  107. Jobb som frilanser
  108. Klage på faktura
  109. Kontant- og periodiseringsprinsippet
  110. Krav om Foretaksregisteret på faktura
  111. Kredittinformasjon
  112. Lage faktura gratis
  113. Lage faktura i word
  114. Lage kvittering
  115. Lenker til informasjon om inkasso
  116. Lover som omhandler egeninkasso
  117. Lønnsprogram
  118. Løpende AS micro
  119. Løpende AS Micro med lønn
  120. Løpende ENK Micro
  121. Må holdingselskap levere regnskap
  122. Masseutsendelse
  123. Merverdiavgift (MVA) og Skatteregler: Registrering for MVA
  124. Namsfogden
  125. Næringsdrivende
  126. Nettbasert fakturaprogram
  127. Nettjeneste for egeninkasso
  128. Ny forsinkelsesrente
  129. Ny skattemelding 2023
  130. Nye gebyrsatser 2011
  131. Nye gebyrsatser 2023
  132. Online faktura
  133. Online regnskapsprogram
  134. Oppgrader til egeninkasso
  135. Oppsett av regnskapskategorier og kontoplan
  136. Oppsummering av inkassoforskriften
  137. Organisasjonsnummer for å fakturere?
  138. Organisering av finansielle dokumenter
  139. Oversikt og rapporter
  140. Oversikt over regnskapsprosessen
  141. Økonomitips til frilansere
  142. Postlegging
  143. Pressemelding: Vekst i inkassosaker
  144. Privatinkasso
  145. Rabatt inkasso
  146. Rapportering og innsending av A-melding
  147. Registrering av inngående balanse
  148. Regnskap for holdingselskap
  149. Regnskap i AS
  150. Regnskap i ENK – dette må du ha kontroll på
  151. Regnskapsfører
  152. Regnskapsfører for AS
  153. Regnskapsfører for elektriker
  154. Regnskapsfører for ENK
  155. Regnskapsfører for frisør
  156. Regnskapsfører for holdingselskap
  157. Regnskapsfører for rørlegger
  158. Regnskapsfører for tømrer
  159. Regnskapsfører pakker
  160. Regnskapsfører til fast pris
  161. Regnskapsfører til fast pris for små bedrifter
  162. Regnskapsguide for håndverker
  163. Regnskapsprogram
  164. Regnskapsprogram aksjeselskap
  165. Regnskapsprogram for foreninger
  166. Regnskapsprogram for håndverkere
  167. Regnskapsprogram for små bedrifter
  168. Regnskapsprogram med fastpris
  169. Regnskapsprogram med regnskapsfører
  170. Regnskapsprogram til holdingselskap
  171. revisjonsplikt for aksjeselskaper
  172. Saksgang mot bedrifter
  173. Saksgang mot privatpersoner
  174. Samordnet registermelding
  175. Selskapets 
lovpålagte 
protokoller
  176. Selskapets ledelse
  177. Selskapskapitalen Aksjeloven
  178. Send EHF-Faktura med Debet Faktura
  179. Send regning med Debet Faktura
  180. Sende faktura årskontigent
  181. Sende faktura som frilanser
  182. Sende faktura som privatperson
  183. Sende inkasso som privatpersion
  184. Sjekkliste styrets organisering
  185. Skatt som frilanser
  186. Skatteregler
  187. Skybasert regnskapsprogram
  188. Starte egen bedrift
  189. Steg-for-Steg guide inngående balanse
  190. Stiftelsesdokumenter for AS
  191. Styrets ansvar for regnskap i AS
  192. Svindlet på Finn.no
  193. Tingsinnskudd
  194. Tips for fakturaprogram
  195. Total
  196. Trenger du hjelp eller bistand til inkassoprosessen?
  197. Unngå feil på faktura
  198. Utarbeiding av resultatregnskap og balanse
  199. Utbytte fra holdingselskap
  200. Utestående faktura
  201. Utestående husleie
  202. Utleggsforretning
  203. Vanlige regnskapsfeil i AS
  204. Vanlige regnskapsfeil i ENK
  205. Vanlige regnskapsfeil små bedrifter gjør
  206. Vedtekter
  207. Velge riktig regnskapssystem
  208. Webfaktura