« Tilbake (Artikler)

Regnskapslovens krav til innhold i årsberetningen

Regnskapsloven stiller spesifiserte krav til årsberetningen. Årsberetningen utgjør sammen med årsregnskapet en viktig del av foretakets informasjon til 
investorer og andre interessegrupper. Årsberetningen skal gjennom tilleggsopplysninger og 
forklaringer supplere årsregnskapet som et utgangspunkt for å vurdere foretakets økonomiske 
verdi, stilling, resultat og risiko. I tillegg vil årsberetningen eksempelvis inneholde opplysninger om konkurransernessige forhold, markedsposisjon, miljøforhold, rammebetingelser og 
fremtidsutsikter.

Krav til innhold i årsberetningen

Årsberetningens innhold

Årsberetningens innhold kan deles opp i syv elementer som beskrevet nedenfor:

  • Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives
  • Bekreftelse eller redegjørelse for fortsatt drift forutsetningene
  • Opplysninger om arbeidsmiljø
  • Opplysninger om forholdet til det ytre miljø
  • Redegjørelse for årsregnskapet
  • Redegjørelse for foretakets utsikter
  • Resultatdisponering

De tre nederste punktene gjelder ikke for små foretak. Med små foretak menes bedrifter som over siste toårsperiode ikke overstiger følgende kriterier:

  • Årlig omsetning mindre enn 40 millioner kroner
  • Sum eiendeler ikke overstigende 20 millioner kroner
  • Antall ansatte mindre enn 50 personer

Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives

Det skal gis opplysninger om virksomhetens art, og hvor den drives. Foretak eller konsern som 
driver flere typer virksomhet på forskjellige steder må gi relevante opplysninger om hver 
virksomhet. Det oppfordres også til å redegjøre for strategi og forretningside sli at virksomhetens art og 
lokalisering lettere forklares.

Redegjørelse for fortsatt drift

Det er et grunnleggende prinsipp at årsregnskapet skal utarbeides under forutsetningen om fortsatt 
drift, så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Når forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn, må det likevel opplyses om dette. Hvis det 
derimot er tvil om foretaket kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten. Det 
er ikke nærmere definert hva som ligger i begrepet "tvil", men det må være en mer konkret 
vurdering enn løse antakelser eller generell skepsis til fremtidsutsiktene. Omfanget av redegjørelsen bør avspeile rådende usikkerhet.

For aksjeselskap og allmennaksjeselskap har styret og daglig leder opplysningsplikt i 
årsberetningen dersom halvparten av aksjekapitalen er tapt. Det skal i den forbindelse opplyses om 
hvorvidt det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. 
Opplysningsplikt i årsberetningen inntrer når selskapets balanseførte egenkapital er mindre enn 
halvparten av aksjekapitalen. Her er det viktig å understreke at handleplikten inntrer når den balanseførte egenkapitalen er 
mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Handleplikten kan ikke lenger baseres på vurderinger av 
selskapets virkelige egenkapital hvor det korrigeres for eventuelle merverdier.

Redegjørelse om arbeidsmiljøet

Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet, og en oversikt over iverksatte tiltak som har 
betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

Opplysninger om forhold som kan påvirke det ytre miljøet

Det skal redegjøres for forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, 
som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljøet. Det skal opplyses om hvilke 
miljøvirkninger de enkelte forholdene ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er 
iverksatt eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

Redegjørelse for årsregnskapet

I årsberetningen skal det gis en redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av 
betydning for å bedømme stilling og resultat. Redegjørelsen skal være utfyllende, og innholdet 
skal være følgende:

  • Opplysninger som er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultater av virksomheten
  • Redegjørelse om eventuell vesentlig usikkerhet som knytter seg til årsregnskapet
  • Redegjørelse om eventuelle ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet

Betydninger for å bedømme stilling og resultat

Opplysninger som er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultat knytter seg 
primært til informasjon som skal forklare hva som har skjedd snarere enn å gi uttrykk for en 
fremtidig utvikling. Denne informasjonen bør inneholde en vurdering av foretakets 
resultatutvikling og finansielle stilling med referanse til det avlagte resultatregnskap, balanse og 
kontantstrømoppstilling. Videre bør det vektlegges å redegjøre for betydelige endringer i 
tallstørrelser sammenliknet med tidligere år, og eventuelt også i forhold til prognoser og budsjetter 
som foretaket direkte eller indirekte har offentliggjort.

Vesentlig usikkerhet

Når det skal redegjøres for vesentlig usikkerhet i årsberetningen, vil dette i utgangspunktet være 
en overordnet vurdering av den totale usikkerheten om foretakets resultat og finansielle stilling. 
Vesentlig usikkerhet knyttet til de enkelte regnskapsstørrelsene skal det opplyses om i noter.

Ekstraordinære forhold

Det skal i årsberetningen redegjøres for ekstraordinære forhold. Begrunnelsen for dette 
opplysningskravet er at slike hendelser vil svekke årsregnskapets funksjon som utgangspunkt for å 
forutsi den fremtidige utviklingen. Slike hendelser kan være større engangsinntekter eller 
engangskostnader, bortfall av tidligere inntektsstrømmer eller kjøp eller salg av 
virksomhetsområder.

Vesentlige hendelser etter regnskapsårets avslutning

Vesentlige hendelser etter regnskapsårets avslutning omfatter både hendelser som gir ny 
informasjon om forhold som var inntruffet på balansedagen, og nye forhold som har inntruffet 
etter balansedagen, men før årsregnskapet avlegges. Ny informasjon om forhold som inntraff på 
balansedagen eller tidligere vedrører regnskapsperioden, og skal innarbeides i resultatregnskap og 
balanse etter vanlige vurderingsprinsipper. Hendelser som har sammenheng med forhold oppstått etter balansedagen, vedrører imidlertid en 
senere regnskapsperiode, og skal periodiseres i fremtidige regnskap. I den grad slike hendelser er 
av vesentlig betydning skal de likevel omtales i årsberetningen.

Redegjørelse for den regnskapspliktiges fremtidige utvikling

En vurdering av foretakets fremtidige utvikling er vesentlig for en rekke beslutninger som skal tas 
i og rundt virksomheten. I årsberetningen skal det derfor gis en redegjørelse som gir grunnlag for 
en slik vurdering. Det forventes at det gis en kvalitativ vurdering av foretakets inntjening, 
finansielle stilling og antatte fremtidig utvikling.

Omfanget av redegjørelsen vil avhenge av virksomhetens størrelse, kompleksitet og eierforhold. 
Som et minimum bør styret gi uttrykk for hvordan det vurderer foretakets inntjening, den 
finansielle stillingen og forventningene til dette etterfølgende årets resultatutvikling.

Virksomheten bør beskrives slik at interessegruppene kan få en bedre forståelse av virksomheten 
og aktivitetene, organisatoriske forhold og eierforhold med spesiell vekt på forhold som har endret 
seg. Videre bør redegjørelsen inneholde en kvalitativ drøftelse av inntjening og den finansielle 
stillingen, spesielt med hensyn til sammenlikning med tidligere perioder, måltall, urealiserte 
verdiendringer, ekstraordinære forhold og eventuelle endringer i ikke-balanseførte immateriell e 
verdier.

Foretatte investeringer og antatte, fremtidige investeringsbehov bør redegjøres for. Videre vil 
normalt en vurdering av foretakets finansielle ressurser og eventuelle behov for fremtidige 
kapitalførsel måtte omtales.

Årsberetningen bør gi en beskrivelse av vesentlige hendelser som har påvirket driften i 
regnskapsåret, slik at disse kan tas hensyn til når regnskapet benyttes som grunnlag for estimering 
av fremtidig inntjening. Utviklingen i foretakets rammebetingelser bør også drøftes, spesielt med 
vekt på de forholdene som i vesentlig grad har påvirket, eller forventes å påvirke, foretakets 
inntj eningsevne. Dersom det foreligger usikkerhet knyttet til foretakets innsats faktorer, markedsforhold og 
makroøkonomiske forutsetninger, bør det foretas analyser av mulige utfall for å konkretisere 
konsekvensene av usikkerhetene.

Resultatdisponering

Årsberetningen skal inneholde fullstendig informasjon om styrets forslag til disponering av 
resultatet eller inndekning av eventuelt underskudd. Styret bør begrunne forslaget i forhold til 
eventuelle inntjeningsmål, utbyttepolitikk og mål for kapitalstruktur. Det skal opplyses om 
foretakets frie egenkapital, det vil si den del av egenkapitalen som lovlig kan deles ut som utbytte.

Konsernforhold

Det er ingen direkte krav om å avgi årsberetning for konsern. Morselskapet i konsernforhold skal 
imidlertid i sin årsberetning redegjøre for konsernregnskapet når dette er av betydning for å 
bedømme konsernets stilling og resultat.

Velg produktet som passer deg best

Faktura Gratis 0,- pr. måned *
Kom raskt i gang med faktureringen i dag Opprett konto Les mer om Faktura Gratis
Faktura Pluss 59,- pr. måned
For deg som ønsker
ekstra funksjonalitet
Kjøp Les mer om Faktura Pluss
Regnskap 69,- pr. måned
Komplett regnskapssystem Prøv gratis! Les mer om Debet Regnskap

Filtrer:

  1. 10 smarte triks for fakturering
  2. 218 000 dårlige betalere i Norge
  3. 3 tips for enkelt regnskap
  4. Årsavslutning og forberedelse til årsregnskapet
  5. Årsberetningen
  6. Årsoppgjør AS
  7. Årsoppgjør dokumentasjon
  8. Årsoppgjør ENK
  9. Behandlingstid Brønnøysundregistrene
  10. Beregning og rapportering av merverdiavgift
  11. Betalingsfrist på faktura
  12. Billigste regnskapsprogram
  13. Blank faktura
  14. Bloggere må ha fakturaprogram
  15. Bokettersyn – hva er det og hvordan forberede seg?
  16. Bytte fakturaprogram
  17. Debet Faktura – hele Norges fakturaprogram
  18. Debet Faktura Pluss
  19. Debet Regnskap
  20. Debet Regnskap webinar
  21. Debets innsamling barnehjem
  22. Derfor velger stadig flere fastpris regnskapsfører
  23. Egeninkasso
  24. Elektronisk faktura
  25. Én innlogging
  26. Endre navn på aksjeselskap
  27. Enkelt fakturaprogram
  28. Enkelt regnskapsprogram
  29. Enkeltsaker inkasso
  30. Er du en god leder?
  31. Faktura fra privat til bedrift
  32. Faktura på nett
  33. Faktura pdf gratis
  34. Fakturabehandling
  35. Fakturablankett
  36. Fakturagrunnlag
  37. Fakturakontroll
  38. Fakturamal
  39. Fakturanummer
  40. Fakturaoppsett
  41. Fakturaprogram
  42. Fakturaprogram best i test
  43. Fakturaprogram for barnehager
  44. Fakturaprogram for foreninger
  45. Fakturaprogram for grundere
  46. Fakturaprogram for håndverkere
  47. Fakturaprogram for idrettslag
  48. Fakturaprogram til Mac
  49. Fakturaregler for privatpersoner
  50. Fakturasystem
  51. Fakturaunderlag
  52. Fakturering
  53. Fakturering og skatt for privatpersoner
  54. Faktureringsprogram
  55. Faktureringssystem
  56. Fast regnskapsfører inkludert
  57. Fastpris regnskapsfører – hva er inkludert?
  58. Fastpris regnskapsfører for AS
  59. Fastpris regnskapsfører for ENK
  60. Fastpris regnskapsfører vs timepris – hva lønner seg?
  61. Flere fakturaer på samme inkassosak
  62. Fordeler med gratis fakturaprogram
  63. Forliksklage
  64. Forsinkelsesrente
  65. Forskjellen mellom egeninkasso og et inkassobyrå
  66. Forståelse av aktiva, passiva og egenkapital
  67. Forståelse av debet og kredit
  68. Føre regnskap selv
  69. Fører du regnskapet riktig?
  70. Føring av bilag for kjøp, salg, kvitteringer og banktransaksjoner
  71. Frilanser
  72. Frister for næringsdrivende
  73. God inkassoskikk
  74. Gratis fakturamal
  75. Gratis fakturaprogram
  76. Gratis regnskapsprogram
  77. Grunnleggende om inngående balanse
  78. Grunnleggende om lønnskjøring
  79. Gruppefaktura
  80. Guide til bruk av Debet Regnskap
  81. Håndtering av kontanttransaksjoner og bankutskrifter
  82. Husleie og kontingenter
  83. Hva er forliksrådet?
  84. Hva er regnskap og hvorfor er det viktig?
  85. Hva gjør du hvis Skatteetaten tar kontakt?
  86. Hva koster en regnskapsfører?
  87. Hva skjer hvis regnskapet er feil?
  88. Hvordan registrere betalingsanmerkning?
  89. Idrettslag og foreninger
  90. Inkasso forliksrådet
  91. Inkassobyrå
  92. Inkassobyråene kan ikke tvangsinndrive penger
  93. Inkassofirma
  94. Inkassogebyr
  95. Inkassoregistrering
  96. Inkassoregler
  97. Inkassosalær
  98. Inkassoselskap
  99. Inkassosystem regnskapsførere
  100. Inkassotjenester
  101. Innsending av årsregnskap og skattemelding
  102. Innsigelse på krav, hva gjør jeg?
  103. Integrert fakturaprogram
  104. Introduksjon Debet Regnskap
  105. Jobb som frilanser
  106. Klage på faktura
  107. Kontant- og periodiseringsprinsippet
  108. Krav om Foretaksregisteret på faktura
  109. Kredittinformasjon
  110. Lage faktura gratis
  111. Lage faktura i word
  112. Lage kvittering
  113. Lenker til informasjon om inkasso
  114. Lover som omhandler egeninkasso
  115. Lønnsprogram
  116. Løpende AS micro
  117. Løpende AS Micro med lønn
  118. Løpende ENK Micro
  119. Masseutsendelse
  120. Merverdiavgift (MVA) og Skatteregler: Registrering for MVA
  121. Namsfogden
  122. Næringsdrivende
  123. Nettbasert fakturaprogram
  124. Nettjeneste for egeninkasso
  125. Ny forsinkelsesrente
  126. Ny skattemelding 2023
  127. Nye gebyrsatser 2011
  128. Nye gebyrsatser 2023
  129. Online faktura
  130. Online regnskapsprogram
  131. Oppgrader til egeninkasso
  132. Oppsett av regnskapskategorier og kontoplan
  133. Oppsummering av inkassoforskriften
  134. Organisasjonsnummer for å fakturere?
  135. Organisering av finansielle dokumenter
  136. Oversikt og rapporter
  137. Oversikt over regnskapsprosessen
  138. Økonomitips til frilansere
  139. Postlegging
  140. Pressemelding: Vekst i inkassosaker
  141. Privatinkasso
  142. Rabatt inkasso
  143. Rapportering og innsending av A-melding
  144. Registrering av inngående balanse
  145. Regnskap i AS
  146. Regnskap i ENK – dette må du ha kontroll på
  147. Regnskapsfører
  148. Regnskapsfører for AS
  149. Regnskapsfører for ENK
  150. Regnskapsfører pakker
  151. Regnskapsfører til fast pris
  152. Regnskapsfører til fast pris for små bedrifter
  153. Regnskapsprogram
  154. Regnskapsprogram aksjeselskap
  155. Regnskapsprogram for foreninger
  156. Regnskapsprogram for håndverkere
  157. Regnskapsprogram for små bedrifter
  158. Regnskapsprogram med fastpris
  159. Regnskapsprogram med regnskapsfører
  160. Regnskapsprogram til holdingselskap
  161. revisjonsplikt for aksjeselskaper
  162. Saksgang mot bedrifter
  163. Saksgang mot privatpersoner
  164. Samordnet registermelding
  165. Selskapets 
lovpålagte 
protokoller
  166. Selskapets ledelse
  167. Selskapskapitalen Aksjeloven
  168. Send EHF-Faktura med Debet Faktura
  169. Send regning med Debet Faktura
  170. Sende faktura årskontigent
  171. Sende faktura som frilanser
  172. Sende faktura som privatperson
  173. Sende inkasso som privatpersion
  174. Sjekkliste styrets organisering
  175. Skatt som frilanser
  176. Skatteregler
  177. Skybasert regnskapsprogram
  178. Starte egen bedrift
  179. Steg-for-Steg guide inngående balanse
  180. Stiftelsesdokumenter for AS
  181. Styrets ansvar for regnskap i AS
  182. Svindlet på Finn.no
  183. Tingsinnskudd
  184. Tips for fakturaprogram
  185. Total
  186. Trenger du hjelp eller bistand til inkassoprosessen?
  187. Unngå feil på faktura
  188. Utarbeiding av resultatregnskap og balanse
  189. Utestående faktura
  190. Utestående husleie
  191. Utleggsforretning
  192. Vanlige regnskapsfeil i AS
  193. Vanlige regnskapsfeil i ENK
  194. Vanlige regnskapsfeil små bedrifter gjør
  195. Vedtekter
  196. Velge riktig regnskapssystem
  197. Webfaktura