Revisjonsplikt for aksjeselskaper
Revisjonsplikten til et aksjeselskap er et ansvar som blir pålagt og tilsier at årsregnskapet skal gjennomgå revisjon enten av en statsautorisert revisor eller en registrert revisor. Ifølge revisjonsloven er alle regnskapspliktige virksomheter også revisjonspliktige.
Er aksjeselskapet ditt pålagt revisjon stilles det også krav om at revisoren skal være en ekstern uavhengig part. Dette for å unngå at revisoren er forutinntatt i sin tilnærming til revisjonen og potensielt ser gjennom fingrene på kritikkverdige forhold. Revisjonsutførelsen skal altså være uavhengig for å kunne gjøre en objektiv vurdering av en virksomhets regnskap ved kontroll.
Unntak og særregler
Ikke alle aksjeselskaper har revisjonsplikt. Mindre aksjeselskaper er gjerne fritatt dette kravet da driften under en viss grense regnes som overkommelig for virksomheten internt. Et firma i vekst vil derimot på et eller annet tidspunkt være pålagt å anskaffe seg en revisor. I denne artikkelen vil vi derfor svare deg på hvor grensen for revisjonsplikten til et aksjeselskap faktisk går.
Når aksjeselskapet er i oppstartsfasen, er det i utgangspunktet frivillig om generalforsamlingen eller styret ønsker å ha revisjon eller ikke. Det vil derfor være naturlig for de aller fleste å spare seg for utgiftene til en revisor. Men dette utgangspunktet gjelder ikke for alle bransjer.
I noen bransjer er det særregler som gir revisjonsplikt allerede fra oppstarten av aksjeselskapet. Blant disse finner vi:
- Regnskapsførere
- Advokater
- Eiendomsmeglere
I enkelte tilfeller kan Skatteetaten også pålegge AS eller NUF med vesentlige feil og mangler i regnskapet, revisjonsplikt i inntil tre år.
Når blir AS pålagt revisor?
For øvrige aksjeselskaper er det tre helt konkrete økonomiske grenser som må nås før de utløser revisjonsplikten:
- Selskapet må ha mer enn 6 millioner kroner i omsetning
- Selskapets ansatte må tilsvare mer enn 10 årsverk
- Selskapet må ha mer enn 23 millioner kroner i balansen
Dette er altså utgangspunktet for hvilke grenser som må nås for å utløse revisjonsplikten, men også her finner det unntak.
Det stilles for eksempel ikke krav til revisor i tilfeller hvor et morselskap eier 50 prosent av datterselskapet sitt. Dette unntaket gjelder så lenge konsernet i sin helhet ikke overgår noen av grensene som er listet ovenfor.
Overgår man grensen for 6 millioner i omsetning i løpet av oktober måned, for eksempel, stilles det heller ikke krav til revisjon av det inneværende året. Revisjonsplikten vil da først og fremst gjelde neste års årsregnskap. Det finnes også en reell teoretisk mulighet for at det kan gå nesten to år fra revisjonsplikten inntreffer til en revisor blir satt i arbeid for aksjeselskapet.
Andre selskapsformer
Det er ikke bare aksjeselskaper som kan oppleve at de utløser en revisjonsplikt. I Norge kan også følgende selskapsformer være revisjonspliktige.
- Aksjeselskap (AS)
- Allmennaksjeselskap (ASA)
- Enkeltpersonforetak (ENK)
- Ansvarlige selskaper (ANS og DA)
- Enkelte foreninger, stiftelser og borettslag
For mer utfyllende informasjon om krav og kriterier for revisjonsplikten til de ulike selskapsformene, kan du lese vår artikkel om revisjonsplikt eller oppsøke nettsidene til Altinn.