« Tilbake (Artikler)

Sjekkliste styrets organisering og erstatningsansvar

Sjekkliste styret

Krav om styre og daglig ledelse av selskapet

I aksjeselskaper med aksjekapital mindre enn tre millioner, eller færre enn 30 ansatte, er det 
tilstrekkelig at selskapet har et styre, og dette styret trenger ikke å ha flere enn ett medlem - som 
dessuten kan være en av aksjeeierne. (Har styret ett eller to medlemmer må det imidlertid velges 
minst ett varamedlem.

Det er først hvis selskapet har en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer, eller hvis det har 
flere enn 30 ansatte, at man må ha flere styremedlemmer eller flere organer enn styret. Alle aksjeselskaper må altså ha et styre.

Aksjeselskaper som har en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer, skal også ha en daglig 
leder. For andre selskaper er det valgfritt om man skal ha daglig leder. Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal selskapet som hovedregel også ha bedriftsforsamling.

Styrets organisering - Valg av styremedlemmer

Styret kan selv bestemme hvor mange medlemmer styret skal ha. Styret kan for eksempel gjeme 
ha bare ett medlem, og det er heller ikke noe i veien for at det ene styremedlemmet er selskapets 
eneaksjeeier. Er aksjekapitalen på tre millioner kroner eller mer, skal styret likevel ha minst tre medlemmer.

Hvor mange styremedlemmer selskapet skal ha, skal angis i vedtektene. Styret velges av generalforsamlingen. Det er også generalforsamlingen som bestemmer om det 
skal velges varamedlemmer for styremedlemmene. Det skal velges minst ett varamedlem hvis styret bare har ett eller to medlemmer. Har selskapet flere enn 30 ansatte, gjelder det egne regler om de ansattes rett til å velge 
styremedlemmer.

Har styret mer enn ett medlem, skal det velges en styreleder. Styret velger selv hvem som skal 
være styreleder, hvis ikke generalforsamlingen selv har bestemt dette. Det er også generalforsamlingen som fastsetter godtgjørelsen til styremedlemmene. Styremedlemmene tjenestegjør i to år om gangen. Det kan imidlertid fastsettes en kortere eller lengre tjenestetid i vedtektene, men tjenestetiden 
kan ikke settes til mer enn fire år. Tjenestetiden regnes fra valget av styremedlemmet, med 
mindre noe annet blir bestemt, og den opphører ved avslutningen av den ordinære 
generalforsamlingen i det året den utløper. Generalforsamlingen kan velge å avsette et styremedlem før tjenestetiden er utløpt.

Styrets gjøremål

Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet. I dette ligger at det er styret som skal stå for 
ledelsen av selskapet. Dette gjelder ikke bare den rent forretningsmessige siden av selskapets 
virksomhet, men virksomheten i sin alminnelighet.

Styret har plikt etter loven til å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Det skal også i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for virksomheten. Styret har en plikt til å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og har også en 
plikt til å påse at virksomheten, regnskapene og formuesforvaltningen er gjenstand for 
betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.

Styrets saksbehandling

De saker som skal behandles av styret, forberedes av daglig leder i samråd med styrelederen. 
Sakene skal forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende grunnlag for å 
behandle saken.

Styremedlemmene skal varsles på en hensiktsmessig måte, og i god tid før styremøtet. Alle 
styremedlemmene skal så langt det er mulig gis anledning til å delta. Utgangspunktet er at styret behandler sine saker i møte. Det er likevel adgang til å avgjøre en 
sak uten at styremedlemmene er samlet i et møte, dersom styrets leder mener at en slik 
saksbehandling er betryggende. I så fall kan saken for eksempel forelegges skriftlig for 
styremedlemmene og deretter behandles ved en telefonkonferanse. Hvert enkelt styremedlem og daglig leder kan likevel kreve at en sak behandles i et møte.

Årsregnskapet og årsberetningen skal alltid behandles i møte. Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Har styrelederen forfall, ledes møtet av varalederen 
eller den styret velger. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker. Styret kan imidlertid gjøre 
unntak fra dette i den enkelte sak. For at styret skal kunne treffe beslutning må mer enn halvparten av styremedlemmene være til 
stede på styremøtet.

Behandles saken uten at det holdes møte, må minst halvdelen av styremedlemmene delta i 
behandlingen av saken. Dersom et styremedlem har forfall, skal varamedlemmet innkalles hvis 
man har en ordning med varamedlemmer.

Et styremedlem som er inhabil, må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen aven sak. 
Aksjeloven sier at man er inhabil dersom spørsmålet har slik særlig betydning for 
styremedlemmet eller noen i styremedlemmets familie at han eller hun må anses for å ha en 
fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Et styremedlem kan aldri delta i behandlingen aven sak som gjelder lån eller annen kreditt til 
seg selv, eller som gjelder sikkerhetsstillelse for egen gjeld. I selskaper som bare har en 
aksjeeier som også utgjør selskapets styre, gjelder likevel ikke de nevnte inhabilitetsreglene.

Flertallskrav for styrets beslutninger

For at en beslutning skal anses truffet, må flertallet av de styremedlemmer som er til stede eller 
deltar i styrebehandlingen, ha stemt for. Dersom stemmene står likt, er møtelederens stemme 
avgjørende. Gjelder forslaget som det stemmes over, en endring i forhold til det som har vært 
stillingen i selskapet tidligere, må likevel minst en tredel av samtlige styremedlemmer (altså 
ikke bare de som er til stede) ha stemt for.

Ved valg eller ansettelser anses den valgt eller ansatt som rar flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen rar flertall av de 
avgitte stemmer. Hvis saken gjelder valg av styreleder eller møteleder, og stemmetallet står likt, 
avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller hvor stemmetallet står likt, er møtelederens 
stemme avgjørende.

Daglig leder

Når aksjekapitalen er under tre millioner kroner, er det som sagt valgfritt om selskapet skal ha 
daglig leder. Dette må avgjøres ut fra hva man mener er en hensiktsmessig og forsvarlig 
organisering for sitt selskap. «Daglig leder» er aksjelovens betegnelse for den personen som har ansvaret for den daglige 
ledelsen av selskapet. Det er ikke noe i veien for at man bruker en annen betegnelse, for 
eksempel «administrerende direktør» eller «forretningsfører». Lovens regler gjelder uansett hva 
slags tittel man gir vedkommende. Daglig leder er vanligvis ansatt i selskapet. Man kan gjeme ansette et av styremedlemmene som 
daglig leder, men det kan like gjeme være en som ikke samtidig skal være medlem av styret. 
Daglig leder må være bosatt i Norge, eller være statsborger og bosatt i en E0S-stat.

Styrets erstatningsansvar og eventuell straff

Styremedlemmers erstatningsansvar og strafferettslige ansvar reguleres av aksjelovens kapittel 
17 og 19.

"Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, 
aksjeeiere, revisor eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det 
under utførelsen av sine oppgaver"

"Stifter, medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, daglig leder, finnategner og revisor som 
forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i medhold av loven her, straffes med bøter 
eller under skjerpede forhold med fengsel i inntil ett år"

"Medlem av styret, daglig leder og revisor som viser grov uforstand under utførelsen av sitt verv 
for selskapet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold fengsel i inntil ett år"

Styrets ansvar

Aksjeloven § 3-4 og § 2-19
Ansvar for melding om innbetalt aksjekapital

Styrets medlemmer og revisor er solidarisk ansvarlig for det som måtte 
mangle av den aksjekapital som i melding til Foretaksregisteret er oppgitt og 
bekreftet innbetalt eller gjort opp på annen måte. Dette gjelder selv om det 
ikke er voldt skade.

Krav om forsvarlig egenkapital

Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og 
omfanget av virksomheten i selskapet.

Aksjeloven § 3-5
Handleplikt ved tap av egenkapital

Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget 
av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid 
innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og 
foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må 
antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike tiltak 
ikke lar seg gjennomføre, skal det forslå selskapet oppløst.

Aksjeloven § 4-5
Krav til aksjeeierbok

Når et aksjeselskap er stiftet, skal styret uten opphold sørge for at det opprettes en 
aksjeeierbok for selskapet. Aksjeeierboken skal føres på betryggende måte og kan føres 
elektronisk.

Aksjeloven § 6-12
Forvaltning av selskapet

Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet.

Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter og påse at dets 
virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver.

Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere 
styremedlemmer.

Styrets tilsynsansvar - Aksjeloven § 6-13

Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse. Styret skal i selskap med bare en aksjeeier, sørge for at avtaler mellom selskapet og 
aksjeeieren nedtegnes skriftlig.

Krav til daglig ledelse - Aksjeloven§ 6-14

Daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de 
retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller 
stor betydning. Daglig leder kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfelle eller når 
styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal snarest 
underrettes om avgjørelsen.

Daglig leder skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at 
formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Daglig leder skal minst hver tredje måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om 
selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte 
saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

Daglig leders plikter overfor styret - Aksjeloven § 6-15
Begjæring om gjelds- og konkursbehandling - Aksjeloven § 6-18

Begjæring om gjeldsforhandling eller konkursbehandling for selskapet kan bare fremsettes 
av styret. Under konkursbehandling representerer styret selskapet som konkursskyldner.

Styreprotokoll - Aksjeloven § 6-29

Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, 
behandlingsmåten og styrets beslutninger. Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning 
innført i protokollen.

Velg produktet som passer deg best

Faktura Gratis 0,- pr. måned *
Kom raskt i gang med faktureringen i dag Opprett konto Les mer om Faktura Gratis
Faktura Pluss 49,- pr. måned
For deg som ønsker
ekstra funksjonalitet
Kjøp Les mer om Faktura Pluss
Regnskap 69,- pr. måned
Komplett regnskapssystem Prøv gratis! Les mer om Debet Regnskap

Filtrer:

  1. 10 smarte triks for fakturering
  2. 218 000 dårlige betalere i Norge
  3. 3 tips for enkelt regnskap
  4. Årsavslutning og forberedelse til årsregnskapet
  5. Årsberetningen
  6. Årsoppgjør AS
  7. Årsoppgjør dokumentasjon
  8. Årsoppgjør ENK
  9. Behandlingstid Brønnøysundregistrene
  10. Beregning og rapportering av merverdiavgift
  11. Betalingsfrist på faktura
  12. Billigste regnskapsprogram
  13. Blank faktura
  14. Bloggere må ha fakturaprogram
  15. Bytte fakturaprogram
  16. Debet Faktura – hele Norges fakturaprogram
  17. Debet Faktura Pluss
  18. Debet Regnskap
  19. Debet Regnskap webinar
  20. Debets innsamling barnehjem
  21. Egeninkasso
  22. Elektronisk faktura
  23. Én innlogging
  24. Endre navn på aksjeselskap
  25. Enkelt fakturaprogram
  26. Enkelt regnskapsprogram
  27. Enkeltsaker inkasso
  28. Er du en god leder?
  29. Faktura fra privat til bedrift
  30. Faktura på nett
  31. Faktura pdf gratis
  32. Fakturabehandling
  33. Fakturablankett
  34. Fakturagrunnlag
  35. Fakturakontroll
  36. Fakturamal
  37. Fakturanummer
  38. Fakturaoppsett
  39. Fakturaprogram
  40. Fakturaprogram best i test
  41. Fakturaprogram for barnehager
  42. Fakturaprogram for foreninger
  43. Fakturaprogram for grundere
  44. Fakturaprogram for håndverkere
  45. Fakturaprogram for idrettslag
  46. Fakturaprogram til Mac
  47. Fakturaregler for privatpersoner
  48. Fakturasystem
  49. Fakturaunderlag
  50. Fakturering
  51. Fakturering og skatt for privatpersoner
  52. Faktureringsprogram
  53. Faktureringssystem
  54. Flere fakturaer på samme inkassosak
  55. Fordeler med gratis fakturaprogram
  56. Forliksklage
  57. Forsinkelsesrente
  58. Forskjellen mellom egeninkasso og et inkassobyrå
  59. Forståelse av aktiva, passiva og egenkapital
  60. Forståelse av debet og kredit
  61. Føre regnskap selv
  62. Føring av bilag for kjøp, salg, kvitteringer og banktransaksjoner
  63. Frilanser
  64. Frister for næringsdrivende
  65. God inkassoskikk
  66. Gratis fakturamal
  67. Gratis fakturaprogram
  68. Gratis regnskapsprogram
  69. Grunnleggende om inngående balanse
  70. Grunnleggende om lønnskjøring
  71. Gruppefaktura
  72. Guide til bruk av Debet Regnskap
  73. Håndtering av kontanttransaksjoner og bankutskrifter
  74. Husleie og kontingenter
  75. Hva er forliksrådet?
  76. Hva er regnskap og hvorfor er det viktig?
  77. Hvordan registrere betalingsanmerkning?
  78. Idrettslag og foreninger
  79. Inkasso forliksrådet
  80. Inkassobyrå
  81. Inkassobyråene kan ikke tvangsinndrive penger
  82. Inkassofirma
  83. Inkassogebyr
  84. Inkassoregistrering
  85. Inkassoregler
  86. Inkassosalær
  87. Inkassoselskap
  88. Inkassosystem regnskapsførere
  89. Inkassotjenester
  90. Innsending av årsregnskap og skattemelding
  91. Innsigelse på krav, hva gjør jeg?
  92. Integrert fakturaprogram
  93. Introduksjon Debet Regnskap
  94. Jobb som frilanser
  95. Klage på faktura
  96. Kontant- og periodiseringsprinsippet
  97. Krav om Foretaksregisteret på faktura
  98. Kredittinformasjon
  99. Kredittsjekk
  100. Kredittsjekk av bedrifter
  101. Kredittsjekk av privatpersoner
  102. Lage faktura gratis
  103. Lage faktura i word
  104. Lage kvittering
  105. Lenker til informasjon om inkasso
  106. Lover som omhandler egeninkasso
  107. Lønnsprogram
  108. Løpende AS micro
  109. Løpende AS Micro med lønn
  110. Løpende ENK Micro
  111. Masseutsendelse
  112. Merverdiavgift (MVA) og Skatteregler: Registrering for MVA
  113. Namsfogden
  114. Næringsdrivende
  115. Nettbasert fakturaprogram
  116. Nettjeneste for egeninkasso
  117. Ny forsinkelsesrente
  118. Ny skattemelding 2023
  119. Nye gebyrsatser 2011
  120. Nye gebyrsatser 2023
  121. Online faktura
  122. Online regnskapsprogram
  123. Oppgrader til egeninkasso
  124. Oppsett av regnskapskategorier og kontoplan
  125. Oppsummering av inkassoforskriften
  126. Organisasjonsnummer for å fakturere?
  127. Organisering av finansielle dokumenter
  128. Oversikt og rapporter
  129. Oversikt over regnskapsprosessen
  130. Økonomitips til frilansere
  131. Postlegging
  132. Pressemelding: Vekst i inkassosaker
  133. Privatinkasso
  134. Rabatt inkasso
  135. Rapportering og innsending av A-melding
  136. Registrering av inngående balanse
  137. Regnskapsfører
  138. Regnskapsfører pakker
  139. Regnskapsprogram
  140. Regnskapsprogram aksjeselskap
  141. Regnskapsprogram for foreninger
  142. Regnskapsprogram for håndverkere
  143. Regnskapsprogram for små bedrifter
  144. Regnskapsprogram med fastpris
  145. Regnskapsprogram til holdingselskap
  146. revisjonsplikt for aksjeselskaper
  147. Saksgang mot bedrifter
  148. Saksgang mot privatpersoner
  149. Samordnet registermelding
  150. Selskapets 
lovpålagte 
protokoller
  151. Selskapets ledelse
  152. Selskapskapitalen Aksjeloven
  153. Send EHF-Faktura med Debet Faktura
  154. Send regning med Debet Faktura
  155. Sende faktura årskontigent
  156. Sende faktura som frilanser
  157. Sende faktura som privatperson
  158. Sende inkasso som privatpersion
  159. Sjekkliste styrets organisering
  160. Skatt som frilanser
  161. Skatteregler
  162. Skybasert regnskapsprogram
  163. Starte egen bedrift
  164. Steg-for-Steg guide inngående balanse
  165. Stiftelsesdokumenter for AS
  166. Svindlet på Finn.no
  167. Tingsinnskudd
  168. Tips for fakturaprogram
  169. Total
  170. Trenger du hjelp eller bistand til inkassoprosessen?
  171. Unngå feil på faktura
  172. Utarbeiding av resultatregnskap og balanse
  173. Utestående faktura
  174. Utestående husleie
  175. Utleggsforretning
  176. Vedtekter
  177. Velge riktig regnskapssystem
  178. Webfaktura