« Tilbake (Artikler)

Selskapets ledelse (Aksjeloven kapittel 6)

Et selskap kan selvsagt ikke tenke eller handle selv. Det må derfor ha organer som handler på vegne av 
selskapet og som har ansvaret for ledelsen av selskapets virksomhet. I artikkelen skal vi se nærmere 
på disse organene, og hvilke regler som gjelder for dem.

Selskapets ledelse

I små aksjeselskaper kan organiseringen av selskapets ledelse gjøres svært enkel. I slike selskaper er det 
tilstrekkelig at selskapet har et styre, og dette styret trenger ikke å ha flere enn ett medlem - som dessuten 
kan være en av aksjeeierne. Har styret ett eller to medlemmer må det imidlertid velges minst ett 
varamedlem. Alle aksjeselskaper må altså ha et styre. Selskapet velger selv om man skal ha daglig leder.

Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal selskapet som hovedregel også ha bedriftsforsamling. Siden det 
dermed bare er de største selskapene som dette gjelder for, går vi ikke nærmere inn på reglene om 
bedriftsforsamling i denne brosjyren.

Styret

Valg av styremedlemmer
Som utgangspunkt kan selskapet selv bestemme hvor mange medlemmer styret skal ha. Styret kan for 
eksempel gjeme ha bare ett medlem, og det er heller ikke noe i veien for at det ene styremedlemmet er 
selskapets eneaksjeeier. Hvor mange styremedlemmer selskapet skal ha, skal angis i vedtektene.

Styret velges av generalforsamlingen. Det er også generalforsamlingen som bestemmer om det skal 
velges varamedlemmer for styremedlemmene. Har styret mer enn ett medlem, skal det velges en styre leder. Styret velger selv hvem som skal være 
styre leder, hvis ikke generalforsamlingen selv har bestemt dette.

Det er også generalforsamlingen som fastsetter godtgjørelsen til styremedlemmene. Aksjelovens § 6-11 stiller følgende krav til bosted:

  • Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket, med mindre 
Kongen gjør unntak i det enkelte tilfelle.
  • Første ledd gjelder ikke statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen, når de er bosatt i en slik 
stat.

Styremedlemmene tjenestegjør i to år om gangen. Det kan imidlertid fastsettes en kortere eller lengre 
tjenestetid i vedtektene, men tjenestetiden kan ikke settes til mer enn fire år. Tjenestetiden regnes fra 
valget av styremedlemmet, med mindre noe annet blir bestemt, og den opphører ved avslutningen av den ordinære generalforsamlingen i det året den utløper. Generalforsamlingen kan velge å avsette et 
styremedlem før tjenestetiden er utløpt.

Styrets gjøremål

Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet. I dette ligger at det er styret som skal stå for ledelsen 
av selskapet. Dette gjelder ikke bare den rent forretningsmessige siden av selskapets virksomhet, men 
virksomheten i sin alminnelighet.

Styret har en plikt etter loven til å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Det skal også i 
nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for virksomheten. Styret har en plikt til å holde seg 
orientert om selskapets økonomiske stilling, og har også en plikt til å påse at virksomheten, regnskapene 
og forrnuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige 
ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.

Styrets saksbehandling

De saker som skal behandles av styret, forberedes av daglig leder i samråd med styrelederen. Sakene skal 
forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende grunnlag for å behandle saken. 
Styremedlemmene skal varsles på en hensiktsmessig måte, og i god tid før styremøtet. Alle 
styremedlemmene skal så langt det er mulig gis anledning til å delta.

Utgangspunktet er at styret behandler sine saker i møte. Det er likevel adgang til å avgjøre en sak uten at 
styremedlemmene er samlet i et møte, dersom styrets leder mener at en slik saksbehandling er 
betryggende. I så fall kan saken for eksempel forelegges skriftlig for styremedlemmene og deretter 
behandles ved en telefonkonferanse. Hvert enkelt styremedlem og daglig leder kan likevel kreve at en sak behandles i et møte. Årsregnskapet og årsberetningen skal alltid behandles i møte. Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Har styrelederen forfall, ledes møtet av varalederen eller den 
styret velger. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker. Styret kan imidlertid gjøre unntak 
fra dette i den enkelte sak.

For at styret skal kunne treffe beslutning må mer enn halvparten av styremedlemmene være til stede på 
styremøtet. Behandles saken uten at det holdes møte, må minst halvdelen av styremedlemmene delta i 
behandlingen av saken. Dersom et styremedlem har forfall, skal varamedlemmet innkalles hvis man har 
en ordning med varamedlemmer.

Et styremedlem som er inhabil, må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen aven sak. Aksjeloven sier 
at man er inhabil dersom spørsmålet har slik særlig betydning for styremedlemmet eller noen i 
styremedlemmets familie at han eller hun må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk 
særinteresse i saken. Et styremedlem kan aldri delta i behandlingen aven sak som gjelder lån eller annen kreditt til seg selv, 
eller som gjelder sikkerhetsstilleise for egen gjeld. l selskaper som bare har en aksjeeier som også utgjør 
selskapets styre, gjelder likevel ikke de nevnte inhabilitetsreglene.

Flertallskrav for styrets beslutninger

For at en beslutning skal anses truffet, må flertallet av de styremedlemmer som er til stede eller deltar i 
styrebehandlingen, ha stemt for. Dersom stemmene står likt, er møtelederens stemme avgjørende. 
Gjelder forslaget som det stemmes over, en endring i forhold til det som har vært stillingen i selskapet 
tidligere, må likevel minst en tredel av samtlige styremedlemmer (altså ikke bare de som er til stede) ha stemt for.

Ved valg eller ansettelser anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. (Se eksemplet i avsnittet om 
flertallskrav for generalforsamlingens beslutninger, hvor en liknende bestemmelse er omtalt.) Styret kan 
på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. 
Hvis saken gjelder valg av styreleder eller møteleder, og stemmetallet står likt, avgjøres valget ved 
loddtrekning. I andre tilfeller hvor stemmetallet står likt, er møtelederens stemme avgjørende.

Daglig leder

Daglig leder er aksjelovens betegnelse for den personen som har ansvaret for den daglige ledelsen av 
selskapet. Det er ikke noe i veien for at man bruker en annen betegnelse, for eksempel «administrerende 
direktør» eller «forretningsfører». Lovens regler gjelder uansett hva slags tittel man gir vedkommende.


Daglig leder er vanligvis ansatt i selskapet. Man kan gjerne ansette et av styremedlemmene som daglig 
leder, men det kan like gjeme være en som ikke samtidig skal være medlem av styret. Daglig leder må være bosatt i Norge, eller være statsborger og bosatt i en EU/EØS-stat.

Daglig leders gjøremål

Daglig leder har ansvaret for den daglige ledelsen av selskapet. Dersom selskapet ikke har daglig leder, står styret for den daglige ledelsen. Hva som skal anses å høre under den daglige ledelse, må vurderes i forhold til hva slags virksomhet og 
størrelsen av virksomheten som drives i selskapet.

Saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, omfattes ikke av den daglige 
ledelse. Slike saker må i utgangspunktet avgjøres av styret. Daglig leder kan likevel avgjøre en slik sak 
dersom styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet, eller dersom han eller 
hun har fått fullmakt fra styret til å avgjøre saken.

Daglig leder har plikt til å sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at 
formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Daglig leder er underordnet styret, og styret kan dermed gi generelle retningslinjer og pålegg til daglig 
leder om hvordan en bestemt sak skal håndteres. Daglig leder skal minst hver tredje måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og 
resultatutvikling.

På samme måte som styremedlemmene kan daglig leder ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen aven 
sak hvor han eller hun er inhabil. De samme inhabilitetsreglene gjelder for daglig leder som de vi har 
omtalt i avsnittet om styrets saksbehandling.

Velg produktet som passer deg best

Faktura Gratis 0,- pr. måned *
Kom raskt i gang med faktureringen i dag Opprett konto Les mer om Faktura Gratis
Faktura Pluss 49,- pr. måned
For deg som ønsker
ekstra funksjonalitet
Kjøp Les mer om Faktura Pluss
Regnskap 169,- pr. måned
Komplett regnskapssystem Prøv gratis! Les mer om Debet Regnskap

Filtrer:

  1. 10 smarte triks for fakturering
  2. 218 000 dårlige betalere i Norge
  3. 3 tips for enkelt regnskap
  4. Årsberetningen
  5. Årsoppgjør dokumentasjon
  6. Behandlingstid Brønnøysundregistrene
  7. Betalingsfrist på faktura
  8. Billigste regnskapsprogram
  9. Blank faktura
  10. Bloggere må ha fakturaprogram
  11. Bytte fakturaprogram
  12. Debet Faktura – hele Norges fakturaprogram
  13. Debet Faktura Pluss
  14. Debet Fakturasalg
  15. Debet Regnskap
  16. Debets innsamling barnehjem
  17. Egenansatt
  18. Egeninkasso
  19. Elektronisk faktura
  20. Én innlogging
  21. endre navn på aksjeselskap
  22. Enkelt fakturaprogram
  23. Enkelt regnskapsprogram
  24. Enkeltsaker inkasso
  25. Er du en god leder?
  26. Faktura fra privat til bedrift
  27. Faktura på nett
  28. faktura pdf gratis
  29. Fakturabehandling
  30. Fakturablankett
  31. Fakturagrunnlag
  32. Fakturakjøp
  33. Fakturakontroll
  34. Fakturamal
  35. Fakturanummer
  36. Fakturaoppsett
  37. Fakturaprogram
  38. Fakturaprogram best i test
  39. Fakturaprogram for barnehager
  40. Fakturaprogram for foreninger
  41. Fakturaprogram for grundere
  42. Fakturaprogram for håndverkere
  43. Fakturaprogram for idrettslag
  44. Fakturaprogram til Mac
  45. Fakturaregler for privatpersoner
  46. Fakturasalg
  47. Fakturasystem
  48. Fakturaunderlag
  49. Fakturering
  50. Fakturering og skatt for privatpersoner
  51. Faktureringsprogram
  52. Faktureringssystem
  53. Flere fakturaer på samme inkassosak
  54. Fordeler med gratis fakturaprogram
  55. Forliksklage
  56. Forsinkelsesrente
  57. Forskjellen mellom egeninkasso og et inkassobyrå
  58. Føre regnskap selv
  59. Frilanser
  60. Frister for næringsdrivende
  61. God inkassoskikk
  62. Gratis faktura mal
  63. Gratis fakturaprogram
  64. Gratis inkasso
  65. Gratis regnskapsprogram
  66. Gruppefaktura
  67. Husleie og kontingenter
  68. Hva er forliksrådet?
  69. Hvordan registrere betalingsanmerkning?
  70. Idrettslag og foreninger
  71. Inkasso forliksrådet
  72. Inkasso som inntektskilde
  73. Inkassobyrå
  74. Inkassobyråene kan ikke tvangsinndrive penger
  75. Inkassofirma
  76. Inkassogebyr
  77. Inkassoregistrering
  78. Inkassoregler
  79. Inkassosalær
  80. Inkassoselskap
  81. Inkassosystem regnskapsførere
  82. Inkassotjenester
  83. Innsigelse på krav, hva gjør jeg?
  84. Integrert fakturaprogram
  85. Jobb som frilanser
  86. Klage på faktura
  87. Krav om Foretaksregisteret på faktura
  88. Kredittinformasjon
  89. Kredittsjekk
  90. Kredittsjekk av bedrifter
  91. Kredittsjekk av privatpersoner
  92. lage faktura gratis
  93. Lage faktura i word
  94. Lage kvittering
  95. Lenker til informasjon om inkasso
  96. Lover som omhandler egeninkasso
  97. Lønnsprogram
  98. Masseutsendelse
  99. Namsfogden
  100. Næringsdrivende
  101. Nettbasert fakturaprogram
  102. Nettjeneste for egeninkasso
  103. Nettside
  104. Ny forsinkelsesrente
  105. Nye gebyrsatser 2011
  106. Nye gebyrsatser 2012
  107. Online faktura
  108. Online regnskapsprogram
  109. Oppgrader til egeninkasso
  110. Oppsummering av inkassoforskriften
  111. Organisasjonsnummer for å fakturere?
  112. Oversikt og rapporter
  113. Økonomitips til frilansere
  114. Postlegging
  115. Pressemelding: Vekst i inkassosaker
  116. Privatinkasso
  117. Rabatt inkasso
  118. Regnskapsfører
  119. Regnskapsprogram
  120. Regnskapsprogram for foreninger
  121. Regnskapsprogram for håndverkere
  122. Regnskapsprogram for små bedrifter
  123. Regnskapsprogram med fastpris
  124. Regnskapsprogram til holdingselskap
  125. revisjonsplikt for aksjeselskaper
  126. Saksgang mot bedrifter
  127. Saksgang mot privatpersoner
  128. Samordnet registermelding
  129. Selge faktura
  130. Selskapets 
lovpålagte 
protokoller
  131. Selskapets ledelse
  132. Selskapskapitalen Aksjeloven
  133. Send EHF-Faktura med Debet Faktura
  134. Send regning med Debet Faktura
  135. Sende faktura årskontigent
  136. Sende faktura som frilanser
  137. Sende faktura som privatperson
  138. Sende inkasso som privatpersion
  139. Sjekkliste styrets organisering
  140. Skatt som frilanser
  141. Starte egen bedrift
  142. Stiftelsesdokumenter for AS
  143. Svindlet på Finn.no
  144. Tingsinnskudd
  145. Tips for fakturaprogram
  146. Total
  147. Trenger du hjelp eller bistand til inkassoprosessen?
  148. Unngå feil på faktura
  149. Utestående faktura
  150. Utestående husleie
  151. Utleggsforretning
  152. Vedtekter
  153. Webfaktura