« Tilbake (Debet Regnskap Ordbok)
Organisasjonsform – hva er en organisasjonsform?
En organisasjonsform er den formelle selskapsformen hver enkelt virksomhet har. Denne legger føringer for virksomhetens drift med tanke på skatt, ansvarsforhold, revisjonsplikt og lignende organisatoriske grep. Det dreier seg altså om hvordan en virksomhet er organisert og hvilke bestemmelser som er gjeldende for dens form, også med tanke på rettigheter og plikter som virksomhet. Ved oppstarten av en ny virksomhet blir det bestemt hvilken organisasjonsform den tar. Dette er regulert av Foretaksregisterloven og tar blant annet utgangspunkt i hvor omfattende driften vil være. Man benytter seg også av begrepene foretaksform eller selskapsform i omtalen av konseptet.
Det er flere faktorer som spiller inn i valget av hvilken organisasjonsform som passer en virksomhet best. De viktigste spørsmålene man stiller seg er:
- Hvilke konsekvenser får retningslinjene for skatt for valget?
- Hvor stor er kapitalen man har til rådighet?
- Hvilke krav til regnskap må man oppfylle?
- Hvor stor risiko er man villig til å ta?
- Er man åpen for at opplysninger om virksomhetens drift blir offentliggjort?
Ingen organisasjonsform vil være bedre enn de andre på generell basis. Det er derfor viktig at man velger ut fra hvilken situasjon man selv står i ved oppstarten av en ny virksomhet. Den største vurderingen man tar er gjerne inntjeningsmuligheter versus risiko.
De vanligste organisasjonsformene man har å velge mellom i Norge er:
- Enkeltpersonforetak (ENK)
- Ansvarlig selskap (DA og ANS)
- Samvirkeforetak (SA)
- Aksjeselskap (AS)
- Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)
- Andre organisasjonsformer som lag og foreninger
Forskjellene mellom disse er først og fremst at enkeltpersonforetak og ansvarlig selskap gir eierne selv ansvar for organisasjonens gjeld. Går disse konkurs er det altså eierne selv som må betale den eventuelle gjelden, om så med personlige midler som hus og bil. Går et aksjeselskap konkurs er det derimot kun aksjeinnskuddet som tapes. Det er forbundet med lavere risiko da eierne har et begrenset ansvar med tanke på gjeld.