Rett til korrigering
Rett til korrigering betyr at den registrerte kan kreve at feil, mangelfulle eller utdaterte personopplysninger rettes. Dette handler ikke bare om god orden, men om kvaliteten på behandlingen og konsekvensene opplysningene kan få for den personen de gjelder.
Når oppstår retten?
Dersom virksomheten behandler personopplysninger som objektivt sett er feil, skal opplysningene rettes. I noen tilfeller er det også behov for å supplere et ufullstendig bilde. Dette henger tett sammen med prinsippet om riktighet og kan oppdages gjennom et krav om rett til innsyn.
Hva bør virksomheten gjøre?
Virksomheten bør ha en tydelig rutine for å motta og vurdere krav om retting, avklare hva som er dokumentert feil, og oppdatere opplysningene i de systemene som faktisk brukes. Dersom opplysningene også er unødvendige å lagre, kan vurderingen samtidig berøre rett til sletting og den generelle oversikten over behandling av personopplysninger.
Dokumentasjon og sporbarhet
Selv om synlige og operative data skal rettes, er det ofte klokt å dokumentere at en retting er gjennomført, hvem som godkjente den og hvilke systemer som ble oppdatert. Det bidrar til bedre internkontroll og mer presis informasjon i personvernerklæringen.
Vanlige feil
- å rette i ett system, men glemme kopier eller integrasjoner
- å be om mer dokumentasjon enn nødvendig
- å la gamle, feilaktige opplysninger bli liggende i aktiv bruk
Gode rutiner for retting reduserer risikoen for feil avgjørelser, klager og unødvendig friksjon med registrerte.