« Tilbake (GDPR)

Hvor lenge kan personopplysninger lagres?

Personopplysninger kan ikke lagres så lenge virksomheten ønsker. Etter GDPR må opplysningene slettes eller anonymiseres når de ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn for.

Det finnes derfor sjelden én generell lagringsfrist som passer for alle opplysninger. Riktig lagringstid avhenger av formålet, behandlingsgrunnlaget, eventuelle lovpålagte plikter og virksomhetens dokumenterte behov.

Start med formålet

Det viktigste spørsmålet er hvorfor opplysningene behandles. Kundedata, lønnsdata, supporthenvendelser, samtykker, søknader og markedsføringslister har ulike formål og bør derfor vurderes hver for seg.

Når formålet er oppfylt, må virksomheten vurdere om opplysningene fortsatt er nødvendige. Hvis svaret er nei, bør de slettes eller anonymiseres.

Noen opplysninger må lagres på grunn av lovkrav

I enkelte tilfeller må virksomheten lagre opplysninger fordi andre regler krever det. Det kan for eksempel gjelde regnskapsdokumentasjon, arbeidsforhold, skatteopplysninger eller krav som må kunne dokumenteres i ettertid.

Et lovkrav gir likevel ikke rett til å lagre mer enn nødvendig. Opplysninger som ikke trengs for det aktuelle formålet, bør ikke beholdes bare fordi de kan være «kjekt å ha».

Lag en sletterutine

En god sletterutine bør beskrive hvilke opplysninger virksomheten lagrer, hvorfor de lagres, hvor lenge de lagres og hvem som har ansvar for sletting. Dette bør henge sammen med protokollen over behandlingsaktiviteter.

  • del opp opplysninger etter formål
  • sett praktiske lagringsfrister
  • vurder lovkrav og reelle behov
  • anonymiser eller slett når formålet er oppfylt
  • dokumenter vurderingene

Sletting må fungere i praksis

Det er ikke nok å skrive at opplysninger skal slettes. Virksomheten bør ha rutiner som faktisk gjennomføres. Det gjelder også opplysninger som ligger i gamle systemer, e-post, sikkerhetskopier, kunderegister og leverandørløsninger.

Ved bruk av eksterne systemer bør dere også kontrollere at leverandøren kan støtte sletting og at det finnes en god databehandleravtale.

Hva med innsyn og sletting fra personer?

Personer kan ha rett til informasjon, innsyn, retting og sletting. Virksomheten bør derfor vite hvor opplysningene ligger og kunne forklare hvorfor de eventuelt fortsatt må lagres.

Les også om retting og sletting etter GDPR og hva som regnes som personopplysninger.

Kort oppsummert

Personopplysninger skal lagres så kort som mulig og så lenge som nødvendig. Den beste løsningen er å ha tydelige frister, ansvarlige personer og rutiner som gjør sletting til en fast del av GDPR-arbeidet.

Velg produktet som passer deg best

Faktura Gratis 0,- pr. måned *
Kom raskt i gang med faktureringen i dag Opprett konto Les mer om Faktura Gratis
Faktura Pluss 69,- pr. måned
For deg som ønsker
ekstra funksjonalitet
Kjøp Les mer om Faktura Pluss
Regnskap 69,- pr. måned
Komplett regnskapssystem Prøv gratis! Les mer om Debet Regnskap

Filtrer:

  1. Behandling av personopplysninger
  2. Biometriske data
  3. Cookies (Informasjonskapsler)
  4. Data Protection Impact Assessments (DPIAs)
  5. Dataansvarlig / behandlingsansvarlig
  6. Databehandleravtale
  7. Databehandleravtale i forbindelse med GDPR
  8. Databrudd
  9. Dataminimering
  10. Dataoverføring
  11. Dataportabilitet
  12. Datatilsynet
  13. Er bilder personopplysning?
  14. Er brukernavn en personopplysning?
  15. Er det lov å sende personnummer på e-post?
  16. Er e-post omfattet av GDPR?
  17. Er lønn en personopplysning?
  18. Er personnummer personopplysning?
  19. Ferdig utfylte GDPR-dokumenter
  20. Formålsbegrensning
  21. Forstå GDPR-prinsipper
  22. Forstå GDPR-unntak
  23. GDPR
  24. GDPR - Innebygd personvern
  25. GDPR for små bedrifter: Hva du trenger å vite
  26. GDPR kurs
  27. GDPR og ansattdata
  28. GDPR og datainnbrudd
  29. GDPR og markedsføring
  30. GDPR og tredjeparts databehandlere
  31. GDPR-arbeidet må dokumenteres
  32. GDPR-bøter og straffer
  33. GDPR-dokumentasjon og retningslinjer for små og mellomstore bedrifter
  34. GDPR-systemets innhold
  35. Genetiske data
  36. Helseinformasjon
  37. Hva er straffen for å bryte personvern?
  38. Hva menes med GDPR?
  39. Hva regnes som sensitive opplysninger?
  40. Hva skal GDPR beskytte?
  41. Hva står forkortelsen GDPR for?
  42. Hvem håndhever GDPR?
  43. Hvem har ansvar for personopplysninger?
  44. Hvem omfattes av GDPR?
  45. Hvor gjelder GDPR?
  46. Hvor lenge kan personopplysninger lagres?
  47. Hvorfor har vi GDPR?
  48. Implementering av beste praksis for personvern for GDPR
  49. Informasjonsplikt
  50. Informasjonssikkerhet
  51. Informasjonssikkerhet og internkontroll GDPR
  52. Innebygd personvern og personvern GDPR
  53. Interesseavveining
  54. Kan sjefen sjekke e-posten din?
  55. Konsekvensene av manglende overholdelse av GDPR
  56. Lagringsbegrensning
  57. Legge til rette for retting og sletting i forbindelse med GDPR
  58. Lovlig grunnlag for behandling
  59. Målene for GDPR
  60. Meldingsplikt ved databrudd
  61. Når ble GDPR vedtatt?
  62. Personopplysninger
  63. Personvern som standard
  64. Personvern ved design
  65. Personvernerklæring i henhold til GDPR
  66. Personvernkonsekvenser
  67. Personvernkonsekvenser og forhåndsdrøftelse i forbindelse med GDPR
  68. Personvernombud
  69. Protokoll over behandlingsaktiviteter GDPR
  70. Rett til å protestere
  71. Rett til begrensning av behandling
  72. Rett til dataportabilitet
  73. Rett til innsyn
  74. Rett til korrigering
  75. Rett til sletting
  76. Rollen til databeskyttelsesansvarlig
  77. Samtykke i GDPR
  78. Samtykkeadministrasjon
  79. Samtykkeadministrasjon under GDPR
  80. Sensitive personopplysninger
  81. Sjekkliste GDPR