« Tilbake (GDPR)

GDPR og datainnbrudd

Et datainnbrudd eller brudd på personopplysningssikkerheten kan være mer enn et hackerangrep. Det kan også være feilsendt e-post, tap av ukryptert PC, feil tilgangsstyring, publisering av opplysninger ved en feil eller systemfeil som gjør personopplysninger utilgjengelige.

GDPR og datainnbrudd

GDPR krever at virksomheten vurderer risikoen for de registrerte og håndterer hendelsen systematisk. Målet er å begrense skade, dokumentere hva som skjedde og sørge for at samme feil ikke skjer igjen.

Hva regnes som et brudd?

Et brudd på personopplysningssikkerheten handler om konfidensialitet, integritet eller tilgjengelighet. Konfidensialitet betyr at uvedkommende får tilgang. Integritet betyr at opplysninger blir endret eller manipulert. Tilgjengelighet betyr at opplysninger går tapt eller ikke kan brukes når de trengs.

Hendelsen må berøre personopplysninger. Dersom et systembrudd bare gjelder tekniske data uten personopplysninger, er det ikke nødvendigvis et GDPR-avvik, men det kan fortsatt være et sikkerhetsproblem som bør håndteres.

Når må Datatilsynet varsles?

Hovedregelen er at meldeplikt må vurderes når bruddet kan medføre risiko for fysiske personers rettigheter og friheter. Risikoen øker blant annet hvis opplysningene er sensitive, gjelder mange personer, kan føre til ID-misbruk, økonomisk tap, diskriminering eller tap av kontroll over egne opplysninger.

Hvis bruddet er meldepliktig, må virksomheten normalt varsle Datatilsynet innen 72 timer etter at den ble kjent med bruddet. Hvis alle detaljer ikke er klare, bør første melding sendes med tilgjengelig informasjon og suppleres senere.

Når må de berørte informeres?

Hvis bruddet sannsynligvis medfører høy risiko for personene som er berørt, må de normalt informeres direkte. Informasjonen bør forklare hva som har skjedd, hvilke opplysninger som kan være berørt, hvilke tiltak virksomheten har gjort, og hva personen selv bør gjøre.

God kommunikasjon kan redusere skade og styrke tilliten, selv når hendelsen er alvorlig. Uklare eller sene beskjeder gjør ofte situasjonen verre.

Praktisk beredskap

En virksomhet bør ha en enkel avviksrutine før hendelsen skjer. Rutinen bør beskrive hvem som varsles internt, hvem som vurderer risiko, hvem som kontakter leverandører, hvordan bevis sikres og hvem som beslutter melding til Datatilsynet.

Etter hendelsen bør virksomheten dokumentere årsak, konsekvens, tiltak og læringspunkter. Koble rutinen til informasjonssikkerhet, meldingsplikt ved databrudd og databrudd.

Velg produktet som passer deg best

Faktura Gratis 0,- pr. måned *
Kom raskt i gang med faktureringen i dag Opprett konto Les mer om Faktura Gratis
Faktura Pluss 69,- pr. måned
For deg som ønsker
ekstra funksjonalitet
Kjøp Les mer om Faktura Pluss
Regnskap 69,- pr. måned
Komplett regnskapssystem Prøv gratis! Les mer om Debet Regnskap

Filtrer:

  1. Behandling av personopplysninger
  2. Biometriske data
  3. Cookies (Informasjonskapsler)
  4. Data Protection Impact Assessments (DPIAs)
  5. Dataansvarlig / behandlingsansvarlig
  6. Databehandleravtale
  7. Databehandleravtale i forbindelse med GDPR
  8. Databrudd
  9. Dataminimering
  10. Dataoverføring
  11. Dataportabilitet
  12. Datatilsynet
  13. Er bilder personopplysning?
  14. Er brukernavn en personopplysning?
  15. Er det lov å sende personnummer på e-post?
  16. Er e-post omfattet av GDPR?
  17. Er lønn en personopplysning?
  18. Er personnummer personopplysning?
  19. Ferdig utfylte GDPR-dokumenter
  20. Formålsbegrensning
  21. Forstå GDPR-prinsipper
  22. Forstå GDPR-unntak
  23. GDPR
  24. GDPR - Innebygd personvern
  25. GDPR for små bedrifter: Hva du trenger å vite
  26. GDPR kurs
  27. GDPR og ansattdata
  28. GDPR og datainnbrudd
  29. GDPR og markedsføring
  30. GDPR og tredjeparts databehandlere
  31. GDPR-arbeidet må dokumenteres
  32. GDPR-bøter og straffer
  33. GDPR-dokumentasjon og retningslinjer for små og mellomstore bedrifter
  34. GDPR-systemets innhold
  35. Genetiske data
  36. Helseinformasjon
  37. Hva er straffen for å bryte personvern?
  38. Hva menes med GDPR?
  39. Hva regnes som sensitive opplysninger?
  40. Hva skal GDPR beskytte?
  41. Hva står forkortelsen GDPR for?
  42. Hvem håndhever GDPR?
  43. Hvem har ansvar for personopplysninger?
  44. Hvem omfattes av GDPR?
  45. Hvor gjelder GDPR?
  46. Hvor lenge kan personopplysninger lagres?
  47. Hvorfor har vi GDPR?
  48. Implementering av beste praksis for personvern for GDPR
  49. Informasjonsplikt
  50. Informasjonssikkerhet
  51. Informasjonssikkerhet og internkontroll GDPR
  52. Innebygd personvern og personvern GDPR
  53. Interesseavveining
  54. Kan sjefen sjekke e-posten din?
  55. Konsekvensene av manglende overholdelse av GDPR
  56. Lagringsbegrensning
  57. Legge til rette for retting og sletting i forbindelse med GDPR
  58. Lovlig grunnlag for behandling
  59. Målene for GDPR
  60. Meldingsplikt ved databrudd
  61. Når ble GDPR vedtatt?
  62. Personopplysninger
  63. Personvern som standard
  64. Personvern ved design
  65. Personvernerklæring i henhold til GDPR
  66. Personvernkonsekvenser
  67. Personvernkonsekvenser og forhåndsdrøftelse i forbindelse med GDPR
  68. Personvernombud
  69. Protokoll over behandlingsaktiviteter GDPR
  70. Rett til å protestere
  71. Rett til begrensning av behandling
  72. Rett til dataportabilitet
  73. Rett til innsyn
  74. Rett til korrigering
  75. Rett til sletting
  76. Rollen til databeskyttelsesansvarlig
  77. Samtykke i GDPR
  78. Samtykkeadministrasjon
  79. Samtykkeadministrasjon under GDPR
  80. Sensitive personopplysninger
  81. Sjekkliste GDPR